Motorvarmer – Det glemte miljøtiltaket

– Motorvarmeren er glemt i debatten om dårlig byluft og miljø- og klimaskadelige utslipp fra biler, sier Inger Elisabeth Sagedal, kommunikasjonssjef i NAF.

Forskjellen på utslippene med en kald og varm motor er altså stor. I testen hadde bilene et elektrisk bilvarmesystem med både motorvarmer, kupévarmer og batterilader. Dette må til for å oppnå maksimal utslippsreduksjon.

[factbox id=”1″]

– Når bilen er iskald om vinteren vil ikke katalysatoren fungere før motoren er varm. Det betyr at bilene spyr ut avgasser ufiltrert i den perioden. Verst er det med dieselbiler, sier Sagedal.

Debatten rundt tiltak for å bedre bylufta går høyt både i Oslo og Bergen. Langvarig kulde legger et lokk over byene, og lufta blir forurenset og farlig. Flere tiltak må til for å løse disse problemene. Et bidrag er motorvarmer. Legger man tallene fra VTT sin test til grunn, vil utslippene reduseres dramatisk. Hvis alle biler i Norge brukte bilvarmesystem, kan CO2-utslippene reduseres med 179 000 tonn CO2 og NOx med 923 tonn årlig. Bare i Oslo kan NOx-utslippene reduseres med 106 tonn dersom 350 000 biler starter med forvarmet bil 100 ganger på kalde dager i løpet av et år.

– NAF mener avgiftssystemet kan brukes for å stimulere til bruk av elektriske bilvarmesystemer. Det er bra for lufta, bilens batteri og motoren, mener Sagedal. – I tillegg blir man en mer trafikksikker sjåfør om man starter kjøreturen i en varm bil med et varmt ratt, fortsetter hun.

Elektrisk motorvarmer er det beste for miljøet. Mange nye biler kan også leveres med drivstoffvarmer. Da brukes bilens drivstoff for å forvarme motor og kupé.

– Motorvarmer er bra uansett hva som driver varmeren, men vi anbefaler elektrisk fordi den er best for miljøet, avslutter Inger Elisabeth Sagedal.