Publisert
11.March.2020
Norge skal være hovedarena for elektrifisering av luftfart
Samferdselsdepartementet har gitt Avinor og Luftfartstilsynet i oppdrag å utvikle forslag til et program for innfasing av elektrifiserte fly i Norge. Rapporten fastslår at innen 2030 kan de første ordinære innenriks ruteflyginger være elektrifiserte.
Videre anbefales en pakke med insentiver og virkemidler som skal bidra til å nå en foreslått målsetting om at innen 2040 skal all innenriks luftfart i Norge være elektrifisert.
– Verden står overfor en klimakrise, og det er i transportsektoren vi skal ta de største utslippsreduksjonene. Å bidra til å løse den er min hovedoppgave som samferdselsminister. Vi er nødt til å levere på dette, og elfly kan være en del av løsningen. Jeg ser nå frem til å lese forslagene til elflyprogram fra Avinor og Luftfartstilsynet, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.
Rapporten ble overlevert statsråden på et arrangement hos flymotorprodusenten Rolls-Royce i Trondheim den 5. mars.
– Oppdraget som er gitt Avinor og Luftfartstilsynet av den norske regjeringen er nå fullført og konklusjonene er veldige tydelige. Vår anbefaling er at Norge skal være en av hovedarenaene i verden for elektrifisering av luftfart, sier konsernsjef i Avinor, Dag Falk-Petersen.
– For å sikre et fortsatt godt transporttilbud i Norge er det i Norges egeninteresse – både med en klimamessig-, distrikts- og samferdselspolitisk begrunnelse – at det utvikles null- og lavutslippsfly som i første omgang kan trafikkere det unike norske kortbanenettet og er tilpasset norske værforhold, sier luftfartsdirektør i Luftfartstilsynet, Lars Kobberstad.
I rapporten anbefales det at Regjeringen setter helt konkrete mål og at disse underbygges med tiltak og virkemidler for å nå målene.
Forslag til mål
- Norge skal være pådriver og arena for utvikling, testing og tidlig implementering av elektrifiserte fly
- Innen 2030 skal de første ordinære innenriks ruteflygninger være elektrifiserte
- Innen 2040 skal all sivil innenriks luftfart i Norge være elektrifisert, slik at klimagassutslippene blir redusert med minst 80 prosent sammenliknet med 2020
En omfattende virkemiddelpakke
For å nå målene foreslår Avinor og Luftfartstilsynet at det vedtas en omfattende virkemiddelpakke som inkluderer insentiver innenfor teknologiutvikling, investeringsstøtte og fordelaktige betingelser i driftsfasen. En slik pakke bør signaliseres så tidlig som mulig, og være forutsigbar og langsiktig.
– Norges avhengighet av luftfart, rikelig tilgang på fornybar elektrisitet, et unikt kortbanenett, aktive og interesserte aktører og politisk vilje til å elektrifisere transportsektoren, medfører at Norge er velegnet og anerkjennes som et meget interessant testområde og første marked for elektrifisering av luftfarten. Derfor er det viktig at Norge så raskt som mulig vedtar en virkemiddelpakke, forklarer Falk-Petersen.
Internasjonalt innovasjonssamarbeid
Ett av de konkrete tiltakene som er foreslått for å drive frem teknologiutviklingen er et internasjonalt samarbeidsforum. En arbeidsgruppe (High Level Task Force for Zero Emission Aviation) med sentrale europeiske aktører (Europeisk luftfartsmyndighet EASA, Luftfartstilsynet, Airbus, Leonardo, Safran, Avinor, SAS og Widerøe), er allerede etablert etter at Luftfartstilsynet tok initiativ til et utvidet samarbeide med den europeiske Luftfartsmyndighet – EASA. Gruppen skal innen sommeren 2020 utarbeide og legge frem et veikart for innovasjon knyttet til null-og lavutslipp regionalfly.
Det anbefales at veikartet med anbefalinger er grunnlag for videre tiltak, og at relevante momenter tas med til arbeidet med Nasjonal Transportplan (NTP 2022-2033).
Internasjonalt senter for utvikling
For å ivareta og videreutvikle arbeidsgruppens veikart anbefales det at det etableres en internasjonal arena i Norge for utvikling, testing og implementering av null- og lavutslippsteknologi for luftfart.
Investeringsstøtte
Investering i nye fly er strategisk viktige beslutninger for flyselskapene og det er mye kapital som bindes opp. I en overgangsperiode der elektrifiserte fly vil være nye i markedet, er anskaffelse av slike forbundet med risiko. Det anbefales derfor flere risikoavlastende virkemidler som kan være aktuelle:
- Vurdere hensiktsmessige støtteordninger for kjøp av nye fly
- Etablere tilskuddsordning for etablering av ladeinfrastruktur
- Mva-fritak for småfly
Attraktivt avgiftsregime i driftsfasen
For å bidra til at det skal bli lønnsomt for flyselskapene å satse på elektrifisering foreslås det at staten gir klare signaler om at avgiftssystemet skal innrettes slik at reiser med null- eller lavutslippsfly blir relativt sett rimeligere enn flygninger med konvensjonelle fly:
- Fritak fra eller redusert merverdiavgift på billetter for null- og/eller lavutslippsfly frem til 2040 (med eventuell ny vurdering i 2035).
- Fritak fra eller redusert flypassasjeravgift for null- og/eller lavutslippsfly frem til 2040 (med eventuell ny vurdering i 2035).
- Startavgift til Avinor innrettes slik at den gir insentiver til bruk av elektrifiserte fly (vurderes iht EUs regelverk).
- Redusert elavgift for fly i næringsvirksomhet etter modell fra skipsfarten.
– For at vi skal nå klimamålene Norge har forpliktet seg til i Parisavtalen, må norsk luftfartsbransje lykkes med dette. Luftfarten skal være en del av klimaløsningen, ikke klimaproblemet, avslutter Kobberstad.