Veistandard og antall akslinger har stor betydning for veiens bæreevne

– Vårens forsøk viste særlig hvor sårbart veinettet er i teleløsningen, og hvor avgjørende det er å ta hensyn til veiens bæreevne når veikroppen under asfalten er mettet med vann. Vårt mål er å sikre best mulig fremkommelighet på veinettet, også i teleløsningen, sier fungerende prosjektleder Heine Arntzen Toftegaard i Statens vegvesen.

Veistandard, årstid og antall akslinger har stor betydning

Hensikten med å gjennomføre bæreevneforsøket nå i april var blant annet å teste om tunge vogntog med flere akslinger ville skape en større pumpeeffekt. Pumpeeffekten oppstår når mange påfølgende aksler i samme spor skaper en bølgebevegelse og pumper løsmasser og vann opp i veiens bærelag, og gir overflateskader og lavere bæreevne.

–Tømmervogntog på 74 tonn og ni akslinger så ut til å gi større veislitasje enn vogntog på 60 tonn og sju akslinger. Pumpeeffekten er godt kjent fra veibyggingsfaget, men sjeldent sett så tydelig som i dag forsetter Toftegaard.

I september gjennomførte Statens vegvesen et tilsvarende forsøk på Finnskogen. En konvoi med 60-tonns tømmervogntog og sju akslinger, og en annen konvoi med 74 tonns vogntog og ni akslinger, kjørte i faste felt slik at vi fikk sammenlignet veiens bæreevne og slitasje på veidekket.

– Under høstens forsøk så vi bortimot ingen tegn til pumpeeffekt eller negativ sporutvikling. Det var lite fuktighet i grunnen og forholdene var gode. Veistandard, årstid og antall akslinger har mye å si for veiens bæreevne, fortsetter Toftegaard.

Mer gods per tur bidrar til å gjøre vogntogtransportene mer effektive

Flere sjåfører har meldt sin interesse for å delta i prøveordningen for tømmervogntog inntil 74 tonn som starter 1.juli. Syver Simensen er en av sjåførene som skal delta med et niakslet tømmervogntog. Han har også vært med på begge bæreevneforsøkene.

– Det vil være gunstig å kjøre 74 tonn fremfor 60 tonn. Mer gods per tur gjør at vi får færre turer til skogen og kan jobbe mer effektiv. Ulempen er at vi får en høyere slitasje på dekk, bremser og foringer. Prøveordningen vil gi svar på mye rundt slitasjekostnader og økonomien i dette. Det blir spennende å se.

– Først og fremst tror jeg dette bli bedre for miljøet avslutter Simensen.

Test av ulike kombinasjoner av bil og henger

Ved å teste forskjellige kombinasjoner av tre- og fireakslede tømmerbiler og fire- og femakslede tilhengere, vil vi få økt kunnskap om hvilke kjøretøy som er best egnet under ulike forhold.

Følgende kombinasjoner av bil og henger vil inngå i prøveordningen:

• 3-akslet bil og 5-akslet tilhenger       65 tonn
• 4-akslet bil og 4-akslet tilhenger       68 tonn
• 4-akslet bil og 5 akslet tilhenger       74 tonn

I tillegg er det et krav om tvillingmonterte hjul på alle aksler som ikke er styrende.

Prøveordningen gjennomføres i Innlandet

Prøveordningen skal gjennomføres i Innlandet, som er et viktig skogfylke med flere store sagbruk. I tillegg er det en politisk vilje i fylkeskommunen for å legge til rette for gode rammebetingelser for næringen. Deltakerne får dispensasjon til å trafikkere et definert vegnett i elleve kommuner. De aktuelle kommunene er Kongsvinger, Grue, Åsnes, Våler, Elverum, Trysil, Åmot, Stor-Elvdal, Løten, Hamar og Stange. Kart prøveordning 74 tonn tømmertransport 

Målet er å gjøre transporten mer effektiv og miljøvennlig

Prøveordningen skal gi Statens vegvesen et faglig grunnlag for en anbefaling om deler av det offentlige vegnettet kan åpnes for inntil 74 tonn tømmervogntog. Målet er å gjøre transporten mer effektiv og miljøvennlig. I tillegg skal vi vurdere hvilken effekt prøveordning har på trafikksikkerhet, fremkommelighet, klimagassutslipp, veislitasje, bruer og transportkostnader.