Nytt kunnskapsgrunnlag om lastebiltransport

Dette er i kontrast til tidligere praksis der man før baserte seg på synsing, manuelle målinger og/eller internasjonale erfaringstall.

I en ny TØI-rapport har forskere utviklet kunnskap som vil øke effektiviteten og redusere miljøpåvirkningen fra godstransport med lastebiler. Ved å utnytte data om transport og logistikk som for noen år tilbake ikke eksisterte har man nå demonstrert at deling av data ikke er risikofylt, men kan gi økt innsikt og med det bedre tilrettelegging av forholdene for tunge kjøretøy, til nytte for både bedrifter og samfunn.

Ved hjelp av datafangst fra flåtestyringssystemet i ca. 1650 lastebiler og 200 varebiler, over en periode på nærmere 3 år, har man helt ny innsikt i hvordan lastebiltransportene er organisert, kjøreadferd, rutevalg, transport i byområder, logistikkorganisering, hvordan kundekrav påvirker kostnader og miljø og hvordan transporten kan effektiviseres ved å hente varer på returoppdraget.

Prosjektet har vært et samarbeid med flere næringsaktører, Statens vegvesen Vegdirektoratet, Sitma AS og Statistisk sentralbyrå. I tillegg har det vært et samarbeid med Handelshøyskolen BI som har resultert i 2 masteroppgaver og hele 8 bacheloroppgaver innen faget logistikkledelse.

Ny kunnskap om reell trafikk

Prosjektet har resultert i en kunnskapsbase om drivstofforbruk for et stort antall lastebiler i faktisk trafikk, og om hvordan forbruket avhenger av f.eks. daglig kjøredistanse, motorstørrelse, antall aksler, bilens maks tillatte totalvekt, kjøretøysegmenter, transportsegmenter, osv. Dette er måltall som hittil har manglet for reell lastebiltransport i Norge. Kunnskapen vil kunne brukes videre av bedrifter som skal kvantifisere utslipp fra sine transporttjenester, men som mangler informasjon om faktisk drivstofforbruk.

Det er etablert et stort faktagrunnlag om lastebiltransport i hele Norge som gir mulighet til å måle tidsbruk og drivstofforbruk ved ulike operasjoner, og til å måle både lokale og regionale forskjeller. Dette er i kontrast til tidligere praksis, der en del av disse størrelsene ble basert på synsing, manuelle målinger og/eller internasjonale erfaringstall.

Metodikk for å foredle GPS-posisjoner

For å utnytte de nye dataene fra flåtestyringssystemer har forskerne videreutviklet veletablert metodikk til å bli bedre egnet for å måle transportaktivitet i byområder, både for varebiler og lastebiler. Dette er videreført  ved å koble GPS-data til sendingsdata.

Det er utviklet bedriftsspesifikke kostnadsmodeller som er koblet til flåtestyringsdataene som gir mulighet for transparente transportavtaler og gir grunnlag for analyser av hvordan logistikkorganiseringen påvirker kostnader og miljø for konkrete bedrifter, for eksempel når det lønner seg med returfrakt ut ifra både et økonomisk og et miljømessig perspektiv.  Et interessant funn er at disse kriteriene er ulike. Prosjektet har også gitt grunnlag for mer generiske kostnadsmodeller for ulike transportsegment til videre bruk i transportvirksomhetenes strategiske planleggingsmodell for godstransport (Nasjonal godstransportmodell).

Kjøreatferd påvirker drivstofforbruk

I en casestudie har man målt kort- og langtidseffekter av opplæring i økonomisk kjøring og funnet at kjøreadferd påvirker drivstofforbruk. Ved at sjåførene får opplæring og videre oppfølging av økonomisk kjøreadferd kan man oppnå redusert drivstofforbruk på inntil 9 %, som igjen bidrar både til reduserte kostnader for transportøren og redusert CO2-utslipp. Sammenliknet med f.eks. innfasing av ny kjøretøyteknologi er dette noe som kan realiseres raskt. Resultatene fra denne delen av studien er dokumentert i en artikkel som ble publisert i Energy Research & Social Science våren 2021.