Biodrivstoff reduserer utslipp fra luftfarten

Biodrivstoff reduserer utslipp fra luftfarten

Avinor skal kun bruke drivstoff som tilfredsstiller gjeldende bærekraftkrav, ikke fortrenger matproduksjon, og ikke inneholder palmeolje eller palmeoljeprodukter.

  • Miljø
Motta nyhetsbrev fra Transport & Logistikk

Det er mye fokus på biodrivstoff i disse dager, og mange spør seg om realismen i dette.

– Innfasing av biodrivstoff i luftfarten blir, både av bransjen selv og av FNs luftfartsorganisasjon ICAO, regnet som et svært viktig tiltak for å redusere klimagassutslippene fra luftfarten. Dersom Norge skal innfri forpliktelsene i Paris-avtalen, er det vanskelig å komme utenom innfasing av biodrivstoff i transportsektoren. Tungtransport og luftfart har på kort sikt ingen alternativer, sier seniorrådgiver i Avinor, Olav Mosvold Larsen.

Avinor bruker også biodiesel for å redusere klimagassutslippene fra de tyngre kjøretøyene på flyplassene.

– Biodrivstoff ble sertifisert for bruk i sivil luftfart i 2009 og siden den gang er det gjennomført flere tusen sivile ruteflygninger på biodrivstoff. Utviklingen av ulike teknologier for produksjon av biodrivstoff har skutt fart, forteller Larsen, og legger til at Avinor har en målsetting om at i 2030 skal 30 prosent av alt flydrivstoff som selges i Norge være bærekraftig biodrivstoff.

«Skittent» eller rent biodrivstoff?

– Akkurat som det finnes ren og «skitten» elektrisitet, finnes det bra og dårlig biodrivstoff. Men debatten om biodrivstoff er komplisert, og man ser svært ofte at argumenter sammenblandes og legges frem på en unyansert måte, sier Larsen.

– Avinor definerer ikke selv hva som til enhver tid skal klassifiseres som bærekraftig biodrivstoff. Vi må stole på fagmyndighetene,i dette tilfellet Miljødirektoratet, og diverse sertifiseringsorganer. Vi har også god dialog med fagekspertene i ZERO, forklarer Larsen.

Avinor har på eget initiativ vært tydelige på å holde seg unna palmeolje. Det er gledelig å se at oljedistributørene nå legger seg på samme linje.

– Avinor skal kun bruke drivstoff som tilfredsstiller gjeldende bærekraftkrav, ikke fortrenger matproduksjon, og ikke inneholder palmeolje eller palmeoljeprodukter. Det er viktig å understreke at når vi for eksempel ønsker biodrivstoff fra skog, er det ikke snakk om å bruke hele tømmerstokken. Den vil først bli brukt til planker, bygningsmaterialer, kjemikalier osv. før det som er til overs, skal benyttes til energiformål. Det forsvinner ofte i den offentlige debatten, legger Larsen til.

Avinor er godt i gang

Avinor har hatt et engasjement innen biodrivstoff i flere år. De første flygningene med jet biodrivstoff i Norge ble gjennomført i november 2014. Og i januar 2016 ble Oslo lufthavn, i samarbeid med AirBP, SkyNRG, Lufthansa Group, KLM og SAS, verdens første internasjonale lufthavn som kan levere biodrivstoff til alle flyselskap som tanker der. Første leveranse av biodrivstoff var laget av olje fra Camelina-planten, som ble dyrket i EU-prosjektet ITAKA i Spania. I fjerde kvartal 2016 ble ny leveranse av biodrivstoff mottatt fra AltAir i California. Dette drivstoffet var laget av brukt frityrolje (Used Cooking Oil – UCO).

Til kjøretøyene benyttes det også avansert biodiesel (HVO). Oslo lufthavn startet i 2015 testing på tunge kjøretøy. Disse ble utvidet i 2016. Samme år etablerte Avinor en rammeavtale for kjøp av andre generasjon biodiesel. Biodrivstoffet oppfyller kriterier om bærekraft og er garantert uten palmeolje eller palmeoljeprodukter. I 2016 startet også Trondheim lufthavn innfasing av biodiesel på et utvalg kjøretøy. Bergen lufthavn anskaffet en egen tank for biodiesel i 2016, og skal fase inn bærekraftig biodiesel i 2017.

SOFTWARE/13. juli 2018

Bruker teknologi for å effektivisere flyplassdriften

Etter at Widerøe Ground Handling inngikk avtalen om å overta store deler av bakkevirksomheten til SAS, trengte de et felles støttesystem for å håndtere driften på best mulig måte. Med bistand fra Lexit Group har de kommet frem til en optimal løsning. Les hele saken

ALKOLÅS/11. juli 2018

EU ønsker å innføre 11 sikkerhetssystemer

EU ønsker å innføre 11 sikkerhetssystemer inkludert monteringsanvisning om bruk av alkolås på nye biler innen 2021. Målet er å bidra til å halvere antall dødsulykker i trafikken. Det er bladet Autocar som nylig setter fokus på EUs sikkerhetsliste som består av alkolås, automatisk nødbrems, trøtthetsvarsler, svart boks, automatisk nødblink, intelligent fartsholder, fil-assistent, bedre fotgjengerbeskyttelse, ryggekamera og sensorer, bedre passasjerbeskyttelse og forbedrede sikkerhetsbelter. Les hele saken

KOLLEKTIVTRANSPORT/10. juli 2018

Regjeringen følger opp Nasjonal transportplan med ny handlingsplan for kollektivtransport

– Bedre kollektivløsninger vil gi folk flest bedre mobilitet og større fleksibilitet i hverdagen. I byene kan bedre kollektivløsninger bidra til å gjøre privatbilen overflødig for mange. Derfor har vi prioritert kollektivtransporten høyt i Nasjonal transportplan, og derved kan en rekke byer øke sin lokale satsing på kollektivtrafikk kraftig. Les hele saken

Til toppen