Effektivisering av norske havner: Bra for business og miljø

Effektivisering av norske havner: Bra for business og miljø

Hvis norske havner greier å utnytte ledig kapasitet kan dette bety en reduksjon på rundt 2 tonn NOx per million tonn fraktet gods.

Motta nyhetsbrev fra Transport & Logistikk

Det viser beregninger som forskere på TØI har gjort i forbindelse med forskningsprosjektet EXPORT (Examining the Social Costs of Port Operations).

Økt bærekraft i transportsektoren og flytting av gods fra vei til sjø og bane er sentrale deler av norsk samferdselspolitikk. Generelt har det blitt forsket relativt lite på miljømessige kostnader fra godshåndtering i havn.

Miljøkostnader for de 25 største havnene

I prosjektet har forskerne studert privatøkonomiske og miljømessige konsekvenser av godshåndtering i norske havner.

De eksterne kostnadene er vesentlige, men den maritime verdikjeden er under normale forhold fortsatt mindre miljøbelastende enn langtransport med lastebil. Det er potensial for å styrke sektorens effektivitet, både privatøkonomisk og miljømessig.

Forskerne har blant annet regnet på miljøkostnader for de 25 største havnene i Norge. Kun tre havner har mer enn 10 millioner tonn årlig godsomslag. Dette gjelder Bergen og omland, Narvik og Grenland havneområdet. 17 havner har mindre enn 5 millioner tonn årlig godsomslag.

 25, 4 millioner tonn mer gods årlig

Produktivitet og effektivitet for disse 25 havnene viser, ikke uventet, at det er en positiv sammenheng mellom volum håndtert og havneproduktivitet.  Mer overraskende er det at forskerne finner en enda sterkere negativ sammenheng mellom havnens arealutstrekking og produktivitet. Dette kan tyde på at arealmessig mindre havner er bedre på kapasitetsutnytting. Dette kan i så måte tas til inntekt for en havnestruktur bestående av flere små enheter.

Med fokus på teknisk effektivitet alene finner forskerne at de 25 havnene kunne samlet sett håndtert i snitt 25, 4 millioner tonn gods mer årlig. I denne beregningen er også havnens driftstimer til lasting/lossing av skip tatt hensyn til og derigjennom skipenes utslipp til luft når de ligger til kai.

En reduksjon på rundt 2 tonn NOx per million tonn

Hvis havnene greier å utnytte den ledige kapasiteten kan dette bety en reduksjon på rundt 2 tonn NOx per million tonn gods håndtert i henhold til våre forskernes beregninger. Mye av dette utslippet forekommer i tett bebodde strøk, bl.a. i byer som til tider har store problemer med luftforurensing. I motsetning til f.eks. et dieselbilforbud, vil effektivisering i havn være til gavn for både miljøet og økonomien.

Prosjektet har utarbeidet tre vitenskapelige artikler om effektivitet og miljøaspekter ved havnedrift som for tiden er til fagfellevurdering. Forskerne jobber nå med en fjerde artikkel som sammenstiller deres analyser om eksterne kostnader ved havnedrift. Målet er at artikkelen skal gi et kunnskapsgrunnlag til gjennomføringen av konsekvensanalyser i samferdselssektoren.

SMART TRANSPORT/20. februar 2019

Ford tester unikt transportsystem for mindre kø og forurensing

Ford tester et skybasert transportsystem med varebiler, sykkelbud og bud til fots for å levere pakker. Bilprodusenten forventer en kraftig økning i leveringseffektiviteten, færre køer og bedret miljø i urbane strøk. Les hele saken

TRANSPORTNÆRINGEN/19. februar 2019

Korleis skal vi løyse framtidas transportutfordringar

– Digitalisering og autonomi brukt på rett måte kan skape ein betre reisekvardag, effektivisere næringstransporten og hjelpe oss å nå andre viktige mål i transportpolitikken. Teknologi vil også vere avgjerande for å oppnå utslippskutt. Eg er difor glad for at vi gjennom Transport21 no samlar flinke og engasjerte folk som kan gje oss råd om korleis vi best kan innrette innsatsen for forsking og innovasjon i samferdselssektoren, seier samferdselsminister Jon Georg Dale. Les hele saken

Til toppen