Tømmertransport koster næringen 800 millioner kroner årlig.
Tømmertransport koster næringen 800 millioner kroner årlig. (Foto: Knut Opeide)

En gavepakke

Halvparten av fylkesveiene og nesten alle riksveiene er nå klassifisert for 60 tonn. Det sparer næringen for 50 millioner kroner årlig.

Motta nyhetsbrev fra Transport & Logistikk

Det betyr at målet om klassifisering av alle bruene er innenfor rekkevidde. Av totalt ca. 11.300 bruer på fylkesveinettet gjenstår klassifisering av ca. 1060 bruer. Dette varierer fra bare 2 bruer i Finnmark til vel 200 bruer i Sogn og Fjordane. Det gjenstår færrest bruer å klassifisere i Region øst (ca. 80 bruer).

Vegvesenet forvalter totalt 17.568 bruer og ferjekaier. Snittalderen er 35 år på riksveibruene og 47 år på fylkesveibruer.

Tåler 10 tonn aksellast og inntil 60 tonn

BK 10/60 innebærer at brua tåler 10 tonn aksellast og en totalvekt på inntil 60 tonn. På riksveiene finnes tilsammen ca. 5000 bruer, kun 6 bruer står igjen å klassifisere.

– Per i dag er det bare om lag 20 bruer som ikke tåler 60 tonn totalvekt dersom man ser bort fra bruer som ligger på underordnete veiarmer til riksveinettet. Det er prioriterte planer om nye bruer eller forsterkning innen 2023 for alle disse med ett par unntak, sier Gudmund Nilsen i Vegdirektoratet.

Vil bruke 300 millioner på fylkesveibruene

Klassifiseringen kom i gang etter bestilling fra Samferdselsdepartementet som ville øke kapasiteten på veinettet i Bk10 fra 50 til 60 tonn av hensyn til tømmervogntog (inntil 24 meters lengde) og modulvogntog (inntil 25,25 meters lengde).

– Regjeringen har en intensjon om å bruke 300 millioner på forsterkning av fylkesveibruene fra 2018-2023 for å kunne åpne flere veier for tømmervogntog. Når det arbeidet starter er det viktig å prioritere de bruene som gir størst uttelling for tømmervogntogene, sier Gudmund Nilsen.

Statens vegvesen har vurdert omlag 215 bruer som er prioritert av skognæringen. Klassifiseringsarbeidet og kontroll for skader i forhold til bæreevne har vist at svært mange bruer/veier kan skrives opp til 60 tonn totalvekt uten tiltak. Resultatet av klassifiseringsarbeidet viser at det er behov for å forsterke 50 – 60 bruer for å kunne åpne flere av de prioriterte fylkesveiene for tømmervogntog.

Stor uttelling

På landsbasis har lengden av fylkesveier som er åpne for tømmervogntog økt fra 26 prosent i oktober 2015 til 45 prosent i oktober 2017. Det forventes en ny økning når nye veilister publiseres i april.

Regjeringen har en intensjon om å bruke 300 millioner på forsterkning av fylkesveibruene fra 2018-2023 for å kunne åpne flere veier for tømmervogntog.

I Region øst er 64 prosent av fylkesveinettet åpnet for tømmervogntog. Dette varierer fra 53 prosent i Akershus til 76 prosent i Østfold. I Region sør er 75 prosent av fylkesveinettet åpnet for tømmervogntog. Buskerud fylke kan faktisk vise til hele 92 prosent.

Den største økning i km fylkesveinett som er åpent for tømmervogntog ser vi i Region midt. De kan vise til en økning fra 21 prosent i oktober 2015 til 65 prosent i oktober 2017.

I Region vest er det vanskelig på grunn av smale og svingete veier. Her er fortsatt kun tre prosent av veiene godkjent for tømmervogntog.

I Region nord er 10 prosent av fylkesveinett åpnet for tømmer, i hovedsak i Nordland.

Glede hos Norges Skogeierforbund

– Klassifiseringen betyr stor effektivisering og er til umiddelbar nytte for næringen, sier Nilsen.

Ifølge Skogeierforbundet har økningen fra 50 til 60 tonn betydd 24 prosent færre transportetapper og 15-20 prosent reduksjon i utgifter, drivstoff og klimagass utslipp.

Forbundet opplyser at transport av tømmer koster skognæringen 800 millioner kroner årlig. Med større lass sparer de 50 millioner i året. Det betyr at skognæringen sparer inn investeringen på to år, i tillegg til at større kapasitet på veiene også kommer andre næringer til gode.

Mobilkranbransjen puster lettet ut

– Nå som et stort antall riks- og fylkesveibruer har blitt klassifisert kan også eiere av mobilkraner få en lettere hverdag, sier Gudmund Nilsen.

Klassifiseringen omfatter også en vurdering av bruene i forhold til mobilkraner opptil 12 tonn aksellast og 65 tonn totalvekt uten følge over bruene. To og treakslede mobilkraner kan få dispensasjon uten tidsbegrensning på hele Bk10 –veinettet (veigruppe A).

Kranutleiernes landsforening har lenge jobbet for at Vegvesenet skal tillate 5-akslede mobilkraner (12 tonns aksellast og inntil 65 tonn totalvekt) til å forflytte seg for «egen maskin» langs de viktigste veiene i Norge.

Hva er egentlig bruklassifisering?

– Med bruklassifisering forstås å bestemme maksimalt tillatt trafikklast for bruer ut i fra tegninger, tidligere beregninger, materialkapasiteter og tilstand, sier brudirektør Børre Stensvold.

Forutsetningen er et oppdatert bruarkiv, med tegninger, dokumenter og materialsertifikat. Videre er forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdssystemet Brutus verktøyet som gir oversikt over tilstand fra bruinspeksjoner og vet hvor i veinettet brua ligger.

– Brutus er også endepunktet, hvor bruklassifiseringen lagres, dokumenteres og fastsettes. Det danner grunnlag for både utarbeidelse av veilister og saksbehandling av dispensasjonssøknader for tungtransport, sier Stensvold.

Til toppen