Hyperloop: Ved hjelp av magnetisk levitasjon kan man få objekter til å sveve fritt, mens de suser avgårde i en rørtrasé.
Hyperloop: Ved hjelp av magnetisk levitasjon kan man få objekter til å sveve fritt, mens de suser avgårde i en rørtrasé. (Illustrasjon: Thinkstock)

Er det mulig å realisere ideen om hyperloop i Norge?

I en hyperloop kan varer, og kanskje folk, transporteres i rør - helt uten friksjon og i 1200 km/t. Er det et realistisk konsept? Helt klart, mener forskere som peker på to hyperloop-fortrinn fra hjemmebanen.

Motta nyhetsbrev fra Transport & Logistikk

– I Norge er vi eksperter på rørteknologi, fordi vi har en innovativ olje- og gassindustri som har jobbet tett med forskningsmiljøene. Det er et kjempefortrinn i hyperloop-sammenheng, sier Thor Myklebust.

Myklebust er seniorforsker, forretningsutvikler og hyperloop-entusiast i SINTEF, og var nylig på besøk hos Virgin Hyperloop-One i USA for å ta teknologien i øyensyn sammen med et knippe forskerkolleger.

– På norsk sokkel har vi faktisk dobbelt så mange meter med rør, som det er jernbanespor i Norge. Og disse har vi klart å både lage og deretter legge, drifte og vedlikeholde på et ugjestmildt og krevende sted – nemlig bunnen av havet, utdyper han.

I tillegg har vi, ulikt mange andre land, en svært god dialog mellom kunnskapsmiljøene og beslutningstakerne.

– Nå har SINTEF søkt om forskningsmidler til å utvikle et regelverk for hyperloop gjennom EU-programmet Horizon 2020. Får vi midler er vi klare til å innta førersetet i hyperloop-utviklingen, sier Myklebust.

Svever i 1200 km/t

Teknologien baserer seg på magnetisk levitasjon; at et objekt svever mellom to magnetiske poler. Dermed kan det fraktes helt friksjonsfritt inne i rør i hele 1200 km/t, noe som kan virke mer science-fiction enn det egentlig er:

– Teknologien er både billig og bra, og er i bruk allerede, som for eksempel i heissystemer, opplyser Myklebust.

Nå går utviklingen til større formater lynraskt. Det gjør at det haster med å få på plass et internasjonalt regelverk for utbyggingen. Myklebust trekker igjen fram jernbanen og tilblivelsen av jernbanenettverket som eksempel:

Alle ville i sin tid bygge nyvinningen jernbane, og alle bygde etter sitt system. Resulterte i ulike sporbredder, så når svenske tog skal inn i Finland og omvendt, må togene fremdeles i dag utstyres med avansert system som flytter sporbredden til hjulene.

–Skal vi lykkes med å realisere ideen i praksis, må vi være raske med å få på plass smarte regelverk og smidige standarder. Et praktisk rettet hyperloop-konsept som alle potensielle aktører kan enes om, understreker Myklebust.

Først for godstransport

 Kan hyperloop bli en reell konkurrent til jernbanen?

– Neppe mer enn hva bil er, men i SINTEF tenker vi at hyperloop er en god mulighet til å flytte godstransport fra vei til godstransport i hyperloop.

– Hvordan kan det løses praktisk?

– I første gang må vi satse på teknologien med å bygge forsøksbaner, for eksempel i forbindelse med Smart mobility-satsingen på Hell Arena i Stjørdal, svarer Myklebust, som merker at det er mye nysgjerrighet rundt teknologien i ulike miljø.

– Vi ser også at det er stor interesse fra teknologistudentene rundt hyperloop, så til høsten er vi i gang med å veilede flere mastergradsstudenter ved NTNU innenfor temaet, sier han.

SINTEF står som hovedsøker prosjektet, men de har også med seg amerikanske Virgin Hypoerloop-One og fem andre aktører som drahjelp; Q-Free i Norge, Katholieke Universitetit Leuven i Belgia, Italienske luftfartsorganisasjonen ENAV, estiske Triniti Law Firm, og den Italienske teknologi- og innovasjonsaktøren Ciao Tech.

 

EL-LASTEBIL/18. mai 2018

Presenterer sin andre elektriske lastebilmodell på tre uker

Bare tre uker etter avdukingen av Volvo Trucks' første helelektriske lastebil, Volvo FL Electric, utvider selskapet produktserien med enda en elektrisk lastebil. Volvo FE Electric er designet for tyngre distribusjonsoppdrag og avfallshåndtering i bymiljøer, med vogntogvekter på opptil 27 tonn. Salget begynner i Europa i 2019. Les hele saken

Til toppen