De første fotoboksene var langt større enn dagens. Bildet er fra 1988 og viser en fotoboks langs E18 i Horten (tidligere Borre kommune).
De første fotoboksene var langt større enn dagens. Bildet er fra 1988 og viser en fotoboks langs E18 i Horten (tidligere Borre kommune). (Foto: Erik Thomassen)

Fotoboksen – en viktig livredder i 30 år

For 30 år siden prøvde Vegvesenet ut en gedigen fotoboks. Nå har vi mer enn 300 fotobokser, og på mange strekninger halverer de antall skadde og drepte.

  • Sikkerhet
Motta nyhetsbrev fra Transport & Logistikk

Fotoboksene står der det er registrert mange ulykker og for høy fart.

Siden 1988 har 12 milliarder kjøretøy passert fotobokser – både punkt- og streknings-ATK (automatisk trafikkontroll).

– Fotobokser er veldig målrettet og et av de beste tiltakene der vi har problemer med fart. Punkt-ATK gir 30-50 prosent færre drepte i tre kilometer før og etter fotoboksen. Streknings-ATK halverer antall skadde og drepte. Dette viser hvor utrolig god effekt fotoboksene har. Det sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

Den første fotoboksen var sveitsisk

– Vi fikk leid inn en enorm boks fra Sveits som holdt på å knekke heisen i da vi skulle vise den fram i departementet, husker Arve Nyborg. Han var med å utvikle Vegvesenets fotobokssystem sammen med Per Engeset.

Denne sjåføren ble avfotografert med både flaske og mobil i hendene. Foto: Statens vegvesen

– Problemet var at boksen tok bilder bakfra, mens regelverket vårt gjorde at vi måtte vite hvem føreren var. I Norge er det jo den som faktisk kjører fort som får bot og prikker, mens det i mange andre land er bileieren. For å forenkle jobben for politiet, med å finne fram til føreren, ble ganske enkelt, fotoboksen snudd mot trafikken, forteller Nyborg.

Det ble bevilget penger til utvikling av norsk ATK, og i 1988 var første generasjon av Vegvesenets utstyr ferdig så det kunne tas i bruk. 

Ingen har klart å dokumentere målefeil

Nyborg forteller at systemet ble testet skikkelig. Bilder av førere som hadde kjørt for fort ble også den gang sendt over til politiet som behandlet saken og sendte ut krav. Dersom noen nektet for å ha kjørt for fort, måtte Vegvesenet kunne bevise det i retten: Målt hastighet brukes til å beregne akselavstand på bilen. Når dette stemmer med vognkortet er fartsmålingen korrekt.

– Det er ingen tvil om at fotobokser har utrolig god effekt, sier Terje Moe Gustavsen. Foto: Anne Marie Storli

– Vi hadde prøverettssak med dommere og full pakke for å se at vi kunne bevise at fartsmålingen var korrekt og bildet godt nok, noe som krevde avansert fotoutstyr, forteller Nyborg.

Og det var kanskje bra, for det ble mange rettsaker i starten:

– Vi hadde nok nærmere 70 rettsaker i året. Folk nektet for at de hadde kjørt for fort, og det var mange rare unnskyldninger. Mange av disse endte opp med saksomkostninger i tillegg til fartsbota. Hittil har ingen klart å dokumentere målefeil. Blir du tatt, så har du kjørt for fort.

Gikk til angrep på fotoboksene

I starten, da det ble brukt film i fotoboksene, ble de sagd ned, sprengt i stykker eller skutt på.

  Illustrasjon: Statens vegvesen / Visuell kommunikasjon.

– Jeg husker en i Evje som sagde ned en fotoboks, slepte den etter bilen og dumpet den i ei elv. Men Vegvesenet leide dykkere som fant den, og filmen i fotoapparatet var like fin den, så det ble nok bot for både det ene og andre.

Gode hjelpere passet på

– Noen naboer til fotobokser nærmest passet på boksene for oss, minnes Nyborg.

Arve Nyborg i Statens vegvesen var med å utvikle det norske fotobokssystemet sammen med Per Engeset. Foto: Henriette Erken Busterud

– Boksene sto jo der det var høy fart, og naboer meldte fra når det var noen som forsøkte seg på hærverk. Flere lagde seg også en fotoboks som de satte opp på egen eiendom for å få folk til å kjøre saktere.

Kopiert av flere land

Svenskene var de første som tok i bruk Vegvesenet sitt fotobokssystem på starten av nittitallet. De har i dag nærmere 1600 fotobokser og har utviklet et eget ATK- system.

Noen forsøkte å skyte i stykker fotoboksen. Foto: Statens vegvesen

I tillegg til å hjelpe svenskene i gang, ble det også eksportert norsk utstyr til Finland og Island. Island hjalp vi også i gang med streknings-ATK.

Digitale bilder fra 2001

Da Vegvesenet startet med å ta digitale bilder i 2001, var det liten vits i å ødelegge fotoboksene, siden bildene ble overført umiddelbart. Men noen prøvde å lure fotoboksen ved å ha raster på bilskiltet uten at det hjalp.

Flere forsøkte å lage sine egne fotobokser for å få bilistene til å senke farten. Her er eksempler på bokser som er hjemmelaget. Foto: Statens vegvesen

Streknings-ATK halverer antall skadde og drepte

Streknings-ATK kom i 2009, og der måles tidsbruken mellom to fotobokser. Er den for høy blinker det gult varsellys etter boks to. På en ti kilometer strekning har streknings-ATK dobbelt så stor effekt som punkt-ATK.

Til toppen