Krafttak nødvendig for alternativt drivstoff

Krafttak nødvendig for alternativt drivstoff

Tungtransport er en stor kilde til utslipp og dessuten er sektoren i stor vekst. Sterkere grep må nå til for å få fortgang i alternative drivstoff.

Motta nyhetsbrev fra Transport & Logistikk

ZERO Emission Resource Organisation jobber for et utslippsfritt samfunn. Leder for transportavdelingen, Kari Asheim, understreker viktigheten av å få til gode og lønnsomme løsninger i transportsektoren.

– Det finnes gode nullutslippsteknologier for tungtransport, men de er som regel ikke konkurransedyktige i dag. I tillegg er det behov for teknologiutvikling for fullt ut å kunne dekke behovene for tyngre transport på vei og sjø med utslippsfrie alternativer.

Noen klimatiltak, som hybridisering, kan være konkurransedyktige allerede i dag, men store utslippskutt i norsk hjultransport er ikke lønnsomt med dagens rammebetingelser. Dette ser Asheim som et stort problem.

Må fjerne avgift

Biodrivstoff har stort potensial innen tungransport og kan bidra til store kutt, men er ikke konkurransedyktig med dagens avgifter. Næringen er avhengig av at avgiften på biodiesel fjernes, slik at det blir lønnsomt.

– Transportnæringen kjøper ikke inn vogntog med så kort perspektiv som 2020. De trenger å vite om det blir fritak fra avgiftene for biodrivstoff ihvertfall frem til 2025. Stortingsflertallet bør gi en garanti for et slikt langsiktig avgiftsfritak, sier Asheim.

I tillegg foreslår ZERO fritak på bompenger for kjøretøyer med høyinnblandet biodrivstoff.

– Vi har regnet på at avgiftsfritak og et midlertidig bompengefritak tilsammen kan bidra til at biosatsingen i tungtransporten kommer over den første kneiken.

Norsk produksjon på trappene

Langsiktige ambisjoner og industriell tenkning er nøkkelen for få til økt bruk av norske, bærekraftige bioressurser. Statkraft og Viken Skog har begge planer om storskala produksjon av biodrivstoff basert på skog. Det er verd å merke seg at 50 % av biodrivstoffbehovet i Norge kan dekkes av tilgjengelige skogressurser. I påvente av at et første anlegg for 2. generasjons biodiesel står klart er økt import en god løsning.

Asheim trekker også frem biogass produsert av avfall. Tilgang på biogass er foreløpig begrenset, men selskapet Biokraft har planer om et stort anlegg i Trondheim basert på fiskeavfall. Finansiering avhenger av at de kan vise til kunder som vil kjøpe.

– Transportnæringen kunne vært litt mer «early movers». Det er viktig at næringen uttrykker ønske og ambisjoner om å bruke alternative drivstoff og at de går inn i samarbeid for å synliggjøre og gjerne forplikte seg til dette. Dette reduserer risiko for utbygger. Nok en gang planlegges det store biodrivstoffanlegg i Norge, både for biogass og biodiesel. Nå vi få det til, oppfordrer hun.

Må kutte mer

Selv om biodrivstoff er et godt og bærekraftig alternativ vil det ikke kunne dekke hele drivstoffbehovet for sektoren. ZERO jobber derfor for økt elektrifisering av tungtransport. Alternativene er ikke modne for utrulling, men det er flere spennende test- og pilotprosjekter. Siemens og Scania med flere tester ut hybridlastebiler med pantograf som lader mens man kjører. I USA utredes induktiv dynamisk lading i kjørebanen.

Asheim ser for seg en hybridløsning der vogntog bruker en kombinasjon av bio og elektrisk. Hun skulle gjerne sett mer uttesting av elektrisk tungtransport i Norge. Hun tror også på hydrogen som et alternativ.

– Hvilke teknologier og drivstoff som blir mest lønnsomme hvor, er vanskelig å si nå. Bio er det eneste alternativet som kan bidra til store kutt på kort sikt. Vi må kutte 8 millioner tonn mer enn det vi ligger an til frem mot 2020 for å nå målene i klimaforliket. En tredjedel av kuttene må tas i transportsektoren. Det største potensialet er innenfor biofuel.

Elektriske ferger

Innen sjøtransport fokuserer ZERO på elektrifisering av ferger. Zerofjord-prosjektet i Oslofjorden viser at det er mulig å få til null utslipp. Ifølge ZERO kan over halvparten av norske ferger elektrifiseres. Det viktigste virkemiddelet er at det legges inn krav i anbud.

Både DNV GL, Siemens og ABB jobber med elektrifisering av ferger og skip. På Vestlandet arbeider klyngen Maritime CleanTech West med å redusere utslipp i maritim sektor. Asheim ser her muligheter for norsk eksportvare.

– Vi har en sterk maritim klynge i Norge som kan ta posisjon internasjonalt innen klimateknologi  samtidig som vi kutter utslipp.

LNG ikke nok

ZERO mener det er uheldig at LNG-skip er den miljøteknologien det legges størst trykk på å utvikle.

– Shipping er i enorm vekst. Forventet vekst vil spise opp de utslippskuttene en overgang til LNG kan føre til. Det holder ikke med LNG for å nå klimamålene.

Asheim tror potensialet for hydrogengass innen shipping er stort. Hun finner det positivt at det legges strategier for å få det til, slik som Eidesvik Rederis planer om hydrogenfartøy. DNV GL har i følge ZERO anslått at hydrogen kan være konkurransedyktig i skip fra 2025.

– For skip er både hybridisering, elektrifisering og hydrogen løsningen. Biogass til sjøtransport er også en god løsning.

Må engasjere seg

ZERO mener klimaløsningene for tungtransport får for lite oppmerksomhet, spesielt i politikk og media, men også innen forskning.

– Det er viktig å få fart i forsknings-, pilot- og demonstrasjonsprosjekter som ser på hvordan tungtransporten kan elektrifiseres. I tillegg må vi bygge produksjon av biodrivstoff—og marked for det. Her må staten være en sterkere pådriver, og den nye regjeringen må ta på alvor hva som skal til av endringer i avgifter og insentivordninger for å gjøre grønn tungtransport lønnsomt. Det næringen kan gjøre er å gå inn i konkrete prosjekter som er i gang innen biodrivstoff og elektrifisering og engasjere seg, gjerne finansielt, men ihvertfall gjennom samarbeid om å etterspørre infrastruktur og ny produksjon.

Ifølge Asheim må sterkere virkemidler på plass hvis norsk tungtransport skal kunne kutte utslipp og samtidig henge med i internasjonal konkurranse. Ingen tjener på at norsk transportnæring blir utkonkurrert fordi de tar i bruk fordyrende klimaløsninger—heller ikke miljøet.

TEKNOLOGI/20. februar 2018

Bygger tidsmaskin for å redusere forsinkelser i kollektivtrafikken

Stavanger-området er noe mindre snørikt enn andre deler av landet i disse dager, men forsinkelser i kollektivtrafikken har også rogalendingene kjennskap til. Mobilitetsleverandøren Kolumbus har nå gått grundig til verks for å komme forsinkelser og kundeklager til livs. Les hele saken

SJØTRANSPORT/20. februar 2018

Kystverkets handlingsprogram 2018 – 2029 er vedtatt

Etter en ekstern høringsrunde er Kystverkets handlingsprogram for 2018 – 2029 nå vedtatt. Viktige satsninger for Kystverket i årene framover er å fjerne vedlikeholdsetterslepet på navigasjonsinnretninger, å stimulere til mer sjøtransport gjennom tilskuddsordninger og Stad skipstunnel. Les hele saken

Til toppen