Handlingsprogrammet er en konkretisering av Kystverkets planer for 2018-2029.
Handlingsprogrammet er en konkretisering av Kystverkets planer for 2018-2029. (Foto: Kystverket)

Kystverkets handlingsprogram 2018 – 2029 er vedtatt

Etter en ekstern høringsrunde er Kystverkets handlingsprogram for 2018 – 2029 nå vedtatt. Viktige satsninger for Kystverket i årene framover er å fjerne vedlikeholdsetterslepet på navigasjonsinnretninger, å stimulere til mer sjøtransport gjennom tilskuddsordninger og Stad skipstunnel.

Motta nyhetsbrev fra Transport & Logistikk

Handlingsprogrammet er en konkretisering av Kystverkets planer for 2018-2029. Grunnlaget for planene er tiltak omtalt i Meld.St. 33 (2016-2017) Nasjonal transportplan 2018 – 2029 og i Meld.St. 35 (2015-2016) På rett kurs – Forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning.

Hva satser Kystverket på fremover?

– En viktig satsing i handlingsprogrammet er at vi skal fjerne hele vedlikeholdsetterslepet på navigasjonsinnretninger i første seksårsperiode. Dette betyr at vi blant annet skal bytte ut gamle lys og merker med mer moderne og miljømessige løsninger med lengre levetid og lavere vedlikeholdsbehov, sier kystdirektør Kirsti Slotsvik.

Kystverket ønsker å stimulere til mer sjøtransport, siden sjøtransport er den transportformen som gir lavest kostnader for samfunnet. Derfor styrkes tilskuddsordningen for overføring av gods i det nye handlingsprogrammet. Samtidig så etableres det en ny tilskuddsordning for investering i utvikling av mer effektive og miljøvennlige havner.
På sjøsikkerhetsområdet utvides tjenesteområdet til trafikksentralene, og den maritime trafikkovervåkningen rundt Svalbard bygges ut gjennom landbaserte AIS-stasjoner.

Videre skal Kystverket bygge to nye og miljøvennlige multifunksjonsfartøy, og dermed sluttføre fornyelsesprogrammet som startet i 2012 med OV Utvær. 

Kystdirektøren understreker at selv om et tiltak er oppført i handlingsprogrammet, så er gjennomføringen uansett avhengig av de årlige budsjettene som Stortinget vedtar.

Stad skipstunnel

– Av spennende enkeltprosjekter vil jeg trekke fram Stad skipstunnel, som har planlagt byggestart mot slutten av første regjeringsperiode. Dette blir et spektakulært prosjekt, men først og fremst er det et sjøsikkerhetsprosjekt som vil redusere ulykkesrisikoen og forbedre seilingsforholda og regulariteten langs kysten. Her har Kystverket gjort et grundig planarbeid i mange år, og dersom Stortinget kommer med et endelig vedtak om at tunnelen skal bygges, så skal vi være klar, sier kystdirektør Slotsvik.

Fiskerihavner flyttes ut av Kystverket

Det er verdt å merke seg at ansvaret for fiskerihavner overføres fra Kystverket til regionalt folkevalgt nivå i 2020. Alle prosjekter som er satt i gang før den tid vil sluttføres av Kystverket.

– Hvem som skal ha ansvaret for fiskerihavnene fikk vi en del innspill på da vi hadde handlingsplanen på høring. Det er imidlertid politisk bestemt at fiskerihavnene skal ut av Kystverkets portefølje, så dette får vi ikke gjort noe med, sier Slotsvik.

Hoveddelen av innspillene i høringsrunden handlet om ønsker om økte økonomiske rammer samt endringer av prosjektportefølje og tidspunkt for gjennomføring.

– Slike innspill har vi heller ikke myndighet til å gjøre noe med. Disse prioriteringene er fastlagt i Nasjonal Transportplan (NTP), og kan ikke endres i handlingsprogrammet.

Stor interesse

Totalt kom det inn 24 høringssvar innen høringsfristen 1. januar 2018.

– Kystverket ønsker å takke for alle gode innspill. Det er positivt at så mange har vist interesse for vår virksomhet. Vi har prøvd å ta hensyn til tilbakemeldingene i den grad det har vært mulig, sier kystdirektøren som gleder seg til å ta fatt på arbeidet.

– Vi har nok av spennende og nyttige oppgaver foran oss de neste 12 årene. Vi gleder oss til å fortsette med å ta ansvar for sjøveien og utvikle kysten og havområdene til å bli verdens sikreste og reneste, sier Kirsti Slotsvik.

FOSSILFRI/ 8. november 2018

Store norske selskaper vil ha fossilfrie tyngre kjøretøy

På Zerokonferansen i 2017 forpliktet et knippe av Norges største selskaper seg til å etterspørre utslippsfrie personbiler og lette varebiler. I forbindelse med årets Zerokonferanse tar de et skritt videre og vil etterspørre også tyngre fossilfrie kjøretøy. Samtidig ber de om forsterkede politiske virkemidler for å få far på utrullingen. Les hele saken

Til toppen