John Ivar Nasvik – en av mange hardt skadde i trafikken som har fått behandling på Sunnaas.
John Ivar Nasvik – en av mange hardt skadde i trafikken som har fått behandling på Sunnaas. (Foto: Henriette Erken Busterud)

Over 15 000 hardt trafikkskadde siden år 2000

Stadig flere hardt skadde overlever, men det er fortsatt alt for mange hardt skadde i trafikken. Mange havner på Sunnaas sykehus og må lære alt på nytt – alt fra å smøre brødskiva til å ta på sokker.

  • Trafikk
Motta nyhetsbrev fra Transport & Logistikk

Sikre biler, bedre føreropplæring, trafikksikkerhet og traumemedisin gjør at det i dag er hardt skadde som kanskje ville havnet på dødsstatistikken for noen år siden.

Antall hardt skadde er halvert siden år 2000. Det er bra men langt fra godt nok. Statens vegvesens mål er å redusere til maksimalt 500 drepte og hardt skadde i 2024. I fjor var det 665 hardt skadde.

Bak denne dystre statistikken er det mange skjebner og store skader på sinn og skinn som varer livet ut.

De hardt skadde er ofte rammet av hjerneskade, ryggmargskade eller multitraume med flere skader. Sunnaas sykehus er landets beste på rehabilitering. Dit kommer mange av de hardt skadde når de har blitt stabile nok til å starte opptrening. I snitt blir de der i tre måneder, men mange følges opp over lang tid, noen livet ut.

En stor omstilling

– Det er en stor omstillingsprosess for pasientene våre. De har samme kropp, selv om den er skadd, og går gjennom en stor fysisk og psykisk omstilling. Skaden virker ikke bare inn på det fysiske. Det dreier seg om identitet, jobb, roller, familesituasjon, interesser og fremtidsplaner. Og det er ikke bare pasientene som skades, dette virker inn på familie og pårørende. Vi jobber derfor også mye for at det sosiale skal fungere, sier psykologspesialist Helene Høye.

Har et rehabiliteringsteam rundt seg

Den fysiske treningen krever stor motivasjon og deltagelse fra pasienten. De er avhengig av god støtte og et godt nettverk.

– Pasienten kommer med hele seg og deltar aktivt i behandling. Vi etablerer derfor et tverrfaglig team rundt dem. Det kan bestå av lege, psykolog, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, sykepleier, hjelpepleier, teamkoordinator, logoped/pedagog og ernæringsfysiolog, alt etter pasientens behov. Dette krever et godt samarbeid med alle, inkludert fastlege, kommunen og nettverk, sier Helene Høye.

Helene Høye er psykologspesialist ved Sunnaas sykehus HF. Foto: Anne Daae Sæle, Sunnaas sykehus.

Noen har en skade som gjør at de kan klare å trene seg opp så de ser velfungerende ut. Men mange kan likevel ha usynlige plager som må mestres. De kan ha smerter, bli trette og uoppmerksomme eller ha problemer med blære og tarm. Dette er utfordrende å leve med, og krever mye både av pasienten og de rundt.

Tidligere skadde som nå er brukerveiledere inspirerer

Pasientene på Sunnaas sykehus møter andre i samme situasjon og får et fellesskap som bidrar til håp og motivasjon. Noen tidligere hardt skadde som fungerer godt tross skaden de har lært seg å leve med, jobber der som brukerkonsulenter. Det er en god inspirasjon og gir stor grad av troverdighet.

Henter uante krefter

Veldig mange klarer å tilpasse seg situasjonen ganske raskt. De finner mening, får bra livskvalitet og gode liv til tross for store fysiske skader. Andre vil trenge lengre tid og mer støtte fra hjelpeapparatet.

Se episoden fra NRK-serien «Helene sjekker inn», hvor hun besøker Sunnaas sykehus.

– De fleste har uante krefter og store ressurser når det oppstår en krise. Etter hvert får de evnen til å kjenne på mestringssfølelse, en robusthet som må vedlikeholdes. Det er veldig viktig med sosial støtte og god smertebehandling, sier Høye.

Påkjørt av bil fra høyre

Arne Marc Hegelstad kom til Sunnaas sykehus i starten på mai etter fire uker på Ullevål. Han var ute på MC og ble påkjørt av en bil fra høyre som kom ut fra et industriområde.

– Jeg svingte så langt jeg kunne til venstre, og var ett sekund fra å havne i den andre statistikken. Og hadde jeg kjørt bil i stedet for MC hadde jeg ikke kunnet svinge unna på samme måte.

De fleste har uante krefter og store ressurser når det oppstår en krise.

- Helene Høye

På spørsmål om han har noen tanker om trafikksikkerhets-tiltak sier han:

– Kanskje jeg skal sette opp den totalvrakede MC`n der jeg ble skadd og sette opp et skilt med «Rest in peace» og sitte i rullestol ved siden av. En må ikke pakke inn ting. En må vise konsekvensene mer tydelig. Sånn som de gjør på sigarettpakker.

– Men jeg skal på MC igjen senere! Ingen skal få ta fra meg livet mitt!

– Jobben ryker

Hegelstad håper å bli skrevet ut i august, og det blir nok en overgang.

– Jeg kan jo ikke jobbe som vekter og vaktsjef lenger, jeg har jo ingen sjanse til å springe flere etasjer opp og ned, så jeg må finne en annen jobb.

På Sunnaas har de også et snekkerverksted, og der stortrives han:
-Det bor en liten Emil i meg, og jeg stikker til snekkerboden så fort jeg kan. Kunne gjerne tenkt meg å jobbe der!

Havnet utenfor vegen

Da Arnfinn Harald Slette var ute og kjørte i Fosen i desember i fjor, var det det en blanding av snø og isføre.

– Jeg var alene i bilen, havnet utenfor vegen og kjørte rett inn i berget. Så husker jeg ikke mer før jeg våknet opp på sjukehuset. Nå går det bedre, og jeg nærmere meg slutten av oppholdet. Timeplanen var fullere tidligere, nå får jeg bare fysioterapi og ergoterapi.

Arne Marc Helgestad og Arnfinn Slette. Foto: Henriette Erken Busterud

Han har lagt merke til Vegvesenets oppmerksomhetskampanje på Facebook.
– Det er en målrettet kampanje med gode eksempler på når det kan gå galt, og det er mange som ser på mobilen og sender snap også videre mens de kjører. Men en kan kanskje vise ting enda mer brutalt. Dere bør vise hva utfallet blir, så det setter en støkk i folk:

– På feil sted til feil tid

I starten av mars kjørte John Ivar Nasvik ned i Atlanterhavstunnelen. Han kjørte tidligere enn han pleide på morgenen på grunn av flere oppdrag.

– Det var dårlig sikt på grunn av støv. Etter hvert ble det like dårlig sikt som i tett tåke, og jeg senket farten. Plutselig var det en anleggstraktor med henger foran meg som må ha kjørt i ti kilometer i timen, og bilen smalt rett inni. Jeg var på feil sted til feil tid.

Skaden virker ikke bare inn på det fysiske. Det dreier seg om identitet, jobb, roller, familesituasjon, interesser og fremtidsplaner.

- Helene Høye

– En kamerat som jobber hos en entreprenør fortalte meg at de normalt ikke vasket tunnelen så nøye som i tida etter ulykka.

– Statens vegvesen må ikke spare seg til fant. De må vedlikeholde det de har: Tunnelvifter må gå i rushen, og humpete veger må repareres i stedet for å bygge stort og fint sier Nasvik som ser fram til å komme hjem til Averøya for å jobbe.

Humor – en god medisin

Det er mye humør i karene.

– Det vi vitser om her passer nok ikke i ei avis. Men det er viktig med humor og engasjement. Vi er riktignok på sjukehus, men det er mye liv i oss sjøl om vi er skadd. Vi har et sterkt og sosialt samhold, det er også viktig, sier Hegelstad.

– Og så gror visst sår bedre når du trives, skyter Slette inn.
Og på Sunnaas er det mange sår som skal gro.

KOLLEKTIVTRANSPORT/21. september 2018

Nytt system for sanntidsinformasjon til kollektivnettet i Trøndelag

FARA har signert en kontrakt med AtB om å levere et nytt system for sanntidsinformasjon til kollektivnettet i Trøndelag. Avtalen gjelder i første omgang transportmidler, holdeplasser og stasjoner i Stor-Trondheim, med opsjon på videre utvidelse til resten av fylket, inkludert hurtigbåt og ferge. Les hele saken

HYDROGENTOG/19. september 2018

Verdenspremiere: Alstoms hydrogentog settes inn i passasjertrafikk

Det var en verdenspremiere som ble feiret av Alstom, en av Europas største jernbaneprodusenter, ministeren for økonomi og transport i Niedersachsen, forbundsministeriet for transport og transportmyndighetene i Landesnahverkehrsgesellschaft Niedersachsen (LNVG) og Eisenbahnen und Verkehrsbetriebe Elbe-Weser (EVB) i Bremervörde søndag 16. september. Les hele saken

Til toppen