Stort potensiale for bedre trafikkstyring

Stort potensiale for bedre trafikkstyring

Daglig innhentes store mengder data fra veitrafikken over hele landet. Bomstasjoner, trafikkovervåkning, og sensorer samler data om trafikkflyt, tetthet, ulykker, og annet.

Motta nyhetsbrev fra Transport & Logistikk

Trafikkstyring ved hjelp av ITS (Intelligente transportsystemer) har som formål å effektivisere trafikken slik at problemene forbundet med trafikk reduseres. ITS åpner for flere trafikktekniske tiltak som dynamiske signalregulering, tilfartskontroll, envegsreguleringer og endringer i fartsgrensen.

Hensikten er å maksimere effektiviteten av trafikkavviklingen og på den måten bidra til reduksjon av køer, miljøforbedringer, økt trafikksikkerhet og reduserte reisetider. Effektiv bruk og deling av innhentet trafikkdata kan gi bedre beslutningsgrunnlag for både transportører og bilister.

For å utnytte potensialet i ITS fullt ut, må systemer og tjenester kommunisere på tvers av transportformer, landegrenser og administrative grenser.

[img id="2"]

– For å få til dette, lager vi en egen lov for ITS. Loven gir oss et hjemmelsgrunnlag som gjør det mulig for regjeringen å legge til rette for at systemer og løsninger kan fungere sammen på en god måte, sa Ketil Solvik-Olsen da den nye ITS-loven ble presentert.

- ITS-loven er en naturlig følge av EØS siden ITS direktivet må innføres nasjonalt. ITS loven er en rammelov som gir departementet rett til å innføre reguleringer innen ITS, og dette er relativt likt noen av paragrafene i ITS-direktivet. Det er derfor lite som teknisk påvirker det norske ITS miljøet på kort sikt, innleder teknologisjef Knut Evensen i Q Free.

Utstrakt standardiseringsarbeid

ITS Direktivet krever allerede at de enkelte land tilbyr et grunnleggende, men relativt stort, datasett gratis til brukere.

- Hvordan dette skal gjøres er ikke spesifisert i detalj, men stort sett har man valgt å tilby data på web slik at webservices automatisk kan hente data og videreforedle disse, sier Evensen.

Det er også et utstrakt standardiseringsarbeid innen ITS.

- Dette beskriver hvordan data kan formateres og flyttes mellom sentraler, og mellom sentral og sluttbruker. RDS-TMC, TPEG, DATEX2 og en rekke andre standarder beskriver dette. I tillegg kommer ganske mye pågående standardiseringsarbeid, blant annet en ny arbeidsgruppe for Urban ITS som skal gå direkte inn i denne problemstillingen, sier han.

- Den tredje muligheten er å benytte bilaterale avtaler mellom aktører, og dette gjøres i stor utstrekning i dag hvor det ikke finnes standarder, eller det er kommersielle begrensinger på datasettene, sier Evensen.

- Det er en god del fritt tilgjengelige data, men mye er kommersielt begrenset. EU-systemet jobber med å øke andelen åpne data, og støtter standardiseringsarbeid som øker tilgjengelighet, fortsetter han.

[img id="1"]

Offentlige ITS-tjenester

Stat og kommune ønsker også å kunne benytte ITS-data for å forbedre fremkommeligheten på veinettet.

- Det som er interessant er mange nye tjenester som blir mulige på grunn av økt datatilgang, og som dermed øker mulighet for mer presise og effektive tjenester fra det offentlige. Eksempler kan være større arrangement og sportsaktiviteter hvor man kan legge om hele trafikkstyringen tidsbegrenset, eller prioriteringsmetoder for områder og tider med mye forurensing, sier Evensen.

Innovative løsninger

Med økt tilgang på ITS-data åpnes det også for innovative tredjepartsleverandører av tjenester basert på slike data.

- Dette skjer allerede i stor utstrekning. Vi ser at smartphone apper dukker opp innen alle disse feltene, og de er delvis basert på data fra alle tre kildene nevnt først. I tillegg er disse appene gjerne toveis, slik at de genererer mye ITS-data som kan komme andre til gode i neste runde, avslutter Evensen.

GODSTRANSPORT/17. august 2018

Vellykket debatt på Fullriggeren Sørlandet

På Arendalsuka 2018 inviterte Norconsult til debatt for å sikre bedre styring av godsflyt mellom sjø og jernbane. Fullriggeren Sørlandet ble fylt til randen med over 80 deltagere, deriblant politikere, havnesjefer, beslutningstagere og andre havneinteresserte debattanter og gjester. Les hele saken

Til toppen