Verdens første bil kunne ha vært norsk

Verdens første bil kunne ha vært norsk

Norsk vegmuseum markerer historien om norsk bilproduksjon.

  • Kjøretøy
Motta nyhetsbrev fra Transport & Logistikk

Det er gjort mange forsøk på å få i gang bilproduksjon i Norge. Nå løfter Posten i samarbeid med Norsk vegmuseum fram denne delen av norsk bilhistorie gjennom en ny frimerkeserie som lanseres på Norsk vegmuseum 7. oktober.

Om østerdølen Paul Henning Irgens hadde hatt penger til å realisere drømmen sin kunne verdens første bil ha vært norsk.

Kom med egne drømmebiler

Utgivelsen har betegnelsen «Den norske bildraumen» og er en hyllest til alle de som hadde pågangsmot og kunnskap nok til å prøve å bygge en ny norsk industri.

Frimerkelanseringen er lagt til Vegmuseet fordi det er de som har de aktuelle bilene. Dagen er utvidet til å bli en entusiastdag som sammenfaller med høstferieaktiviteter ved vegmuseet. Bileiere er invitert til å komme til Hunderfossen i egne drømmebiler, studere bilene som er valgt ut til frimerkene, og høre foredrag om norsk bilhistorie, design som suksessfaktor og hvordan det er å være norsk bilinnovatør.

Første bil i 1885

Tre norske biler skal ha sett dagens lys før år 1900. Den ene er en hestekjerrelignende bil drevet av en petroleumsmotor og utviklet av gårdbrukeren Hans Torgersen Vestby fra Strømmen i 1885.

I 1895-96 bygde de to slektningene Paul H og Jacob Irgens en automobil i Bergen, og deretter en dampdrevet forhjulstrukket buss i 1899. Markus Hansen Fossum bygde to biler i Oslo i 1906. Året etter kom Norsk Automobil og Vognfabrikk i gang og de bygde fire biler.

Mange forsøk

Et titall virksomheter forsøkte seg i de påfølgende årene, Clarin Mustad og Hans C. Bjering blant de mest kjente. Vegmuseet har biler etter begge. På 1920-tallet var flere produsenter i gang, Norske Geijer laget ca 25 biler som alle er borte i dag.

[img id="1"]

Senere kom flere fabrikker for montering av biler fra utenlandske produsenter. Biler ble montert på Kambo og Strømmen men også i Orkdal, i Stjørdal og på Notodden.

I følge boka «Made in Norway», utgitt av Teknisk museum i 1991, var vegdirektør Andreas Baalsrud selv tungt involvert ved lansering av lastebilmerket TFK i Oslo midt på 30-tallet. Denne var bygd med norske deler, ved Kambo, men ble bare laget i tre eksemplarer.

Legenden fra Lunde

Bilfabrikken Troll i Lunde i Telemark er blitt legendarisk og er kjent også utenfor landets grenser. Og det tross at de bare laget fem biler, og en sjette av deler som lå igjen etter konkursen i 1958. Alle unntatt en finnes i dag, og to står ved Vegmuseet. Den som er borte, var førstegevinst i et lotteri, men forsvant etter at den ble vist frem foran Stortinget i 1957. Hvor den ble av vet ingen i dag. Søk i Norge, Sverige og Danmark har ikke ført frem.

Elbil mest produsert

På 60-tallet kom nye forsøk på bilproduksjon, bl.a. å sette sammen en tysk mikrobil i Horten. Et helt tog med karosserier kom men prosjektet stanset og karosseriene ble etter hvert kastet.

Det var først de elektriske Think og Buddy-kjøretøyene mot slutten av 1990-tallet som førte til norsk bilproduksjon av betydning.

[img id="2"]

Den første Think-generasjonen, laget fra 1999-2002, ble bygd i 1006 eksemplarer og er faktisk den bilen det er laget flest av i Norge. To av bilene ble tjenestebiler i Vegdirektoratet, og av disse er en bevart ved Norsk vegmuseum.

Norsk elbil mer enn Think

Elektriske biler har en lengre historie i Norge enn mange er klar over. I november 1917 ble det sendt ut aksjeinvitasjon til bygging av en fabrikk i Stavern for produksjon av elektriske lastebiler til det norske markedet.

Fabrikken ble etablert ut fra behov fra første verdenskrig. Omstillingen av europeisk lastebilindustri til krigsproduksjon og mangel på bensin skapte et nytt marked, og driftige menn gikk sammen om et ambisiøst prosjekt. Fabrikken ble bygget og ingeniører og arbeidere ansatt. På det høyeste var 30 mann i sving, og de første elektriske lastebilene var ferdig i mai 1919. Tre ble kjøpt til Vegvesenet, en til Oppland, en til Vestfold og en til Sogn og Fjordane.

Rekkevidden

Bilene hadde avansert teknikk, blant annet hadde de ikke den vanlige kjededriften mellom motor og hjul, men derimot aksler smurt i olje. Avisene kunne fortelle at bilene gikk behagelig og økonomisk. Rekkevidden var på 60-70 km pr lading.

Rekkevidden, og sterk konkurranse blant annet fra AS Elektromobil som importerte over 100 Walker elektriske lastebiler i samme periode, førte til at fabrikken ikke fikk nok bestillinger. Fra 1920 ble det lagt om til produksjon med amerikanske bensinmotorer, men etter bygging av 30 slike biler var det slutt i 1924. Kun en bil er bevart. Den ble gjenfunnet ved Sandefjord i 1984, restaurert ved Kjøretøyhistorisk Museum i Lillehammer og står nå ved Norsk vegmuseum.

Bilsammensetning

Nok en norsk bilfabrikk har 100-årsjubileum i disse dager. I 1917 kom fabrikken på Kambo utenfor Moss. De bygget Scania-Vabis lastebiler til det norske markedet. Det ble laget 70 lastebiler frem til 1920, men så opphørte virksomheten og Auto-Karosserifabrikken overtok lokalene. De bygde karosserier til større biler. Mest lastebilførerhus, men også overbygg til brannbiler og busser. Fra 1937 satte man også sammen amerikanske personbiler, senere engelske. I 1960-årene ebbet denne montasjen ut, men lokalene er der fortsatt og der ble det bygd tankbiler til godt ut på 2000-tallet.

Monterte Dodge på Strømmen

Også Strømmen Værksted i Akershus er kjent for sammensetning av amerikanske biler for det norske markedet. Fra 1932-38 ble det montert rundt 1800 amerikanske Dodge personbiler, av disse om lag 200 «Strømmen-drosjer» som var en forlenget utgave.

Opprinnelig var verkstedet etablert for å bygge jernbanevogner, men i 1920-årene begynte de å bygge lastebiler og busser med trekarosseri. I 1928 ble fabrikken viden kjent etter å ha utviklet et selvbærende busskarosseri i stål, deretter i aluminium. I Oslo, Bergen og Drammen ble denne bussen et kjent innslag i bybildet. Noen av dem fikk elektrisk motor og pantograf for å kjøre i trikkespor.

SOFTWARE/13. juli 2018

Bruker teknologi for å effektivisere flyplassdriften

Etter at Widerøe Ground Handling inngikk avtalen om å overta store deler av bakkevirksomheten til SAS, trengte de et felles støttesystem for å håndtere driften på best mulig måte. Med bistand fra Lexit Group har de kommet frem til en optimal løsning. Les hele saken

ALKOLÅS/11. juli 2018

EU ønsker å innføre 11 sikkerhetssystemer

EU ønsker å innføre 11 sikkerhetssystemer inkludert monteringsanvisning om bruk av alkolås på nye biler innen 2021. Målet er å bidra til å halvere antall dødsulykker i trafikken. Det er bladet Autocar som nylig setter fokus på EUs sikkerhetsliste som består av alkolås, automatisk nødbrems, trøtthetsvarsler, svart boks, automatisk nødblink, intelligent fartsholder, fil-assistent, bedre fotgjengerbeskyttelse, ryggekamera og sensorer, bedre passasjerbeskyttelse og forbedrede sikkerhetsbelter. Les hele saken

KOLLEKTIVTRANSPORT/10. juli 2018

Regjeringen følger opp Nasjonal transportplan med ny handlingsplan for kollektivtransport

– Bedre kollektivløsninger vil gi folk flest bedre mobilitet og større fleksibilitet i hverdagen. I byene kan bedre kollektivløsninger bidra til å gjøre privatbilen overflødig for mange. Derfor har vi prioritert kollektivtransporten høyt i Nasjonal transportplan, og derved kan en rekke byer øke sin lokale satsing på kollektivtrafikk kraftig. Les hele saken

Til toppen