Bærekraftig biodrivstoff et viktig klimatiltak

Kronikk av Magnus Gravem, bærekraftsrådgiver i PwC.

Vi vet at bærekraftig biodrivstoff er lønnsomt om man har riktige rammebetingelser. Og det er bra for klimaet. Innen 2020 er det krav om 20% innblanding av biodrivstoff. Fokuset bør være på å få mest mulig avansert biodrivstoff da dette er energikilder som ellers ikke hadde blitt utnyttet, for eksempel rester fra skogsindustrien.

Politikerne burde sørge for at det blir billig og enkelt for sjåførene å velge bærekraftig avansert biodrivstoff. Et alternativ kunne være å gjøre som drivstoffprodusenten Preem, som i Sverige produserer og selger svanemerket biodiesel. Denne biodieselen har ingen palmeolje og gir lavt utslipp av klimagasser. En sertifiseringsordning som dette vil gjøre det lettere for sjåførene å forstå klimaeffekten av produktet de fyller på tanken.

[img id=”1″]

I PwC’s arbeid med biodrivstoff ser vi utfordringer med reglene som gjelder volum utover omsetningskravet. Det er et krav om at 7,125 % av drivstoffet omsatt i år skal være bærekraftig (20% i 2020). For alt omsatt biodrivstoff over 7,125% er det avgiftsfritak, men ingen krav til bærekraft. Konsekvensen er at hvilket som helst biodrivstoff, bærekraftig eller ei, får det samme avgiftsfritaket. Vi mener det bør lønne seg å bruke bærekraftig avansert biodrivstoff også for andelen utover omsetningskravet. EU’s produktdirektiv gjør at det er utfordrende å få gjort noe med dette, men det bør likevel være mulig. Her bør også bransjen nevnes, da Norsk Petroleumsinstitutt har erklært at deres medlemmer ikke kommer til å omsette biodrivstoff som ikke er definert som bærekraftig i norsk lovverk.

Fokuset bør være på å få mest mulig avansert biodrivstoff da dette er energikilder som ellers ikke hadde blitt utnyttet

En alternativ løsning for å sikre mest mulig bærekraftig biodrivstoff med høy utslippsreduksjon brukes i Sverige. Der er avgiftene på drivstoff bestemt ut fra total CO2-utslippsbesparelse sammenlignet med fossilt drivstoff. Jo mindre CO2-utslipp, dess mindre avgift betaler de.

Dette tar oss videre til et annet spørsmål: Er sertifiseringsordningene gode nok? Sertifisert palmeolje er i dag regnet som bærekraftig, men mange mener denne typen biodrivstoff slipper ut mer CO2 enn fossilt drivstoff. Man bør derfor gå gjennom sertifiseringsordningene og sikre at de inkluderer alle utslipp relatert til produktet.

I 2016 var nesten 40% av biodrivstoffet som ble omsatt i Norge basert på palme (palmeolje og PFAD – rester av palmeoljeproduksjon). Da Stortinget ble klar over at PFAD var klassifisert som avansert biodrivstoff ga de sporenstreks beskjed til Miljødirektoratet om å endre dette. Konsekvensen er at PFAD mistet ekstraverdien som avansert biodrivstoff har innenfor omsetningskravet. En logisk konsekvens av dette er at bruken av PFAD vil falle i 2017 sammenlignet med 2016, da verdien under omsetningskravet i dag er halvparten sammenlignet med i fjor.

Politikerne burde sørge for at det blir billig og enkelt for sjåførene å velge bærekraftig avansert biodrivstoff

Biodrivstoffet som ble brukt i fjor hadde i snitt 65 prosent lavere livsløpsutslipp av klimagasser enn bensin og fossil diesel, ifølge Miljødirektoratet. Det er et godt klimatiltak. Miljødirektoratet planlegger at en betydelig del av Norges samlede utslippsreduksjon til 2030 skal foregå i transportbransjen – og dette kommer ikke til å kunne gjennomføres uten bruk av biodrivstoff. Derfor mener vi at arbeidet med å øke andelen av avansert bærekraftig biodrivstoff bør styrkes for å sikre best mulig klimaeffekt.