Effekten av to år med rushtidsavgift i Bergen

I februar 2016 ble bomprisen i Bergen nesten doblet i rushtida.

Hensikten var å få færre til å kjøre bil, så det ble mindre utslipp og bedre luft. I tillegg var håpet at ulik pris i og utenom rush skulle gi kortere reisetid og mindre kø.

Dobbelt så stor trafikknedgang som forventet

Det var i snitt i overkant av 60.000 daglige passeringer i bomringen i rushen før taksten økte, drøyt to år etter er det i snitt 8000 færre passeringer.

– Etter drøyt to år er det fortsatt 13 prosent mindre trafikk i rushtiden, sammenlignet med året før takstene økte. Trafikknedgangen er dobbelt så stor som forventet, og folk sitter mye mindre i kø.

Det forteller Eirik Lund Presterud. Han er akkurat uteksaminert siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH) og har beregnet effekten av rushtidsavgiften for Statens vegvesen.

– Det var forventet at det skulle bli inntil tre prosent færre biler pr. døgn, men det er faktisk en reduksjon på syv prosent totalt for 2018 sammenlignet med tilsvarende periode i 2015. For lette kjøretøy har mesteparten av trafikkavvisningen skjedd i rushtida, mens for tunge kjøretøy er det en jevn reduksjon i bompasseringer over hele døgnet for normale yrkesdøgn, sier Presterud.

Flere kjører rett før og etter rushtidsavgift

Rushtidsavgiften har gitt en økt trafikk rett før og etter avgiftsperioden.

– Det er interessant at fordelingen av trafikken i og rundt ettermiddagsrushet har vært relativt jevn for de to årene med rushtidsavgift. I morgenrushet er det en tydelig tendens til at utslagene rett før og etter rushtidsavgiften har blitt mindre, sier sier Presterud.

Hvordan er trafikken på omkjøringsveger?

Presterud har også undersøkt trafikkutvikling på to omkjøringsmuligheter utenfor bomringen. Det er mulig å unngå bomringen ved å bruke noen minutter mer på to strekninger; retning sør/vest (fv. 556 forbi Bønes via Fjøsanger) og retning nord/sør (fv. 580 via Arna). Innføringen av rushtidsavgiften i 2016 har gitt tydelige utslag i trafikkvolumet på de to strekningene:

– Fv. 556 retning vestover har opplevd over 20 prosent trafikkvekst i ettermiddagsrushet etter rushtidsavgiften ble innført. I morgenrushet var økningen 16 prosent det første året, men er nå redusert til 6 prosent sammenlignet med 2015. Omkjøringsvegen fv. 580 har opplevd økt trafikk i begge retninger, men økningen er mer beskjeden (5 prosent) og fordelt jevnere over døgnet. Når ny ytre bomring blir innført i 2019 vil det være bominnkreving på begge de nevnte strekningene.

Det er også undersøkt om lavere aktivitet i oljenæringen som følge av oljeprisfallet har påvirket pendlemønsteret i vestkorridoren. Yrkesdøgntrafikken i begge retninger over Sotrabrua har i liten grad endret seg, og fordelingen mellom vestgående og østgående løp har vært jevn på omtrent 50/50 de siste fire årene.

Elbiler må betale i nytt takstsystem

I starten av 2016 var én av ti biler gjennom bomringen i Bergen elbiler, i mai 2018 var andelen elbiler gjennom bomringen i Bergen på 18 prosent for et gjennomsnittlig yrkesdøgn. Når andelen elbiler gjennom bomringen passerer 20 prosent (sannsynligvis i første halvdel av 2019) vil det bli slutt på at elbiler får passere gratis. Den nye bypakken i Bergen legger opp til at det vil koste 20 kroner for elbiler i rushen og 10 kroner utenom.

– Den 1. juni 2018 økte prisene for biler med fossilt brensel som følge av prisjustering og innføringen av miljødifferensierte takster. Det vil være spennende å se utover høsten hvordan dette påvirker bilistene, sier Presterud.

Vil bli økte bominntekter til kollektiv, gang og sykkel

Økningen i andelen elbiler og nedgangen i antall bompasseringer gjorde at inntektene fra bomringen var rundt 100 millioner lavere enn budsjettert i både 2016 og 2017.

Høyere takster (fra 1. juni 2018) og flere bomstasjoner senere (starten av 2019), i tillegg til at elbiler etter hvert må betale, vil gi økte inntekter. Bompengeinntektene er estimert til å øke fra rundt 700 millioner til rundt en milliard i året. Disse midlene vil gå til infrastruktur for kollektiv, gang og sykkel, og andre vegprosjekter i og rundt Bergen

Må til for å få mindre trafikk

– Undersøkelsen viser at varierende bomtakster virker. Jeg tror priskmekanismer er nødvendig for å nå målet om nullvekst i persontrafikken. Det må til for å få mindre trafikk, støy og utslipp så vi får bedre byer å bo og ferdes i, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

– Motbeviser påstander

– Nå har virkningen av køprising i Bergen holdt seg i to år, noe som viser at køprising virker i praksis. Vi har i mange år ment at køprising er veien å gå for å redusere kø og miljøulempene fra som bilkjøring i rushen skaper. Mange har ment at bompengesatser må dobles mange ganger for å redusere bilbruken i framtida. Disse funnene motbeviser dette. Det sier professor i transportøkonomi James Odeck i Statens vegvesen og fortsetter:

– Den samme trenden er observert i tilfeller i Oslo, London, Stockholm og Gøteborg. Vi må rose beslutningstagere som endelig har skjønt at samfunnsøkonomiske prinsipper gjelder i transportsektoren. En må fortsette å bruke det for å få full uttelling av tiltakene i transportsektoren.

Etter drøyt to år med rushtidsavgift er effekten oppsummert slik:

Halvering av køtid på innfartsårene (dette er ikke undersøkt i år)
12 % færre biler i rushtiden
6 % færre biler pr døgn
7 % mer trafikk i halvtimen før og etter rushtidsavgiften
Stort sett samme trafikkvolum 2017 som i 2016
Antall kollektivreisende økte med 3,9 prosent i 2016 og ytterligere 6 prosent i 2017. God vekst skyldes også utvidelse av Bybanen, som står for 20 prosent av alle kollektivreiser i Bergensområdet.
Antall syklister er tilnærmet uendret
Fortsatt god vekst i andelen elbiler – andelen passerer 20 prosent neste år
Trafikken er redusert vesentlig i rushtiden, mens den har økt rett før og etter rushtiden. For døgnet for øvrig er det en svak reduksjon i antall passeringer gjennom bomringen.