Bærekraft og lønnsomhet er nøkkel til bylogistikk i København

Varedistribusjon er både en utfordring og en nødvendig funksjon i byer. En kontinuerlig urbanisering sammen med sentralisering av produksjon og lagerhold, har ført til økt transportoppdrag i byene. I tillegg til CO2 slipper transportkjøretøyer ut giftige gasser, partikler og genererer støy som forstyrrer lokalmiljøet og bidrar til ineffektiv varedistribusjon.

Transportørene opplever dårlige arbeidsvilkår med køer, kjøring i folkemengder og generelt vanskelige leveringsforhold. I København forsøker det lokale næringslivet, forskningsmiljøer og myndigheter å finne en bærekraftig og samtidig lønnsom styring av transport og logistikk i byen med nesten 1.3 millioner innbyggere.

Bedre bymiljø med samordnet bylogistikk

Effektiv, sikker og miljøvennlig varedistribusjon krever en helhetlig, samordnet planlegging av arealbruk, veier og transport. Planlegging som krever et tett samarbeid mellom myndigheter, varemottakere, transportører og servicebedrifter. Prosjekter for bedre bylogistikk i København har sett på hvordan samordnede transportløsninger kan gjøre byen til et hyggelig sted for både beboere og handelsstanden.

Vi har snakket med Christina Bech Godskesen Andersen ved Cophenhagen Business School for å finne ut hvilke erfaringer og konklusjoner som er gjort i forsøket.

Fortell om dine bakgrunn og hvordan du jobber med logistikk i København?

– Jeg har jobbet med transport og logistikk både i bransjen og for danske trafikkmyndigheter i flere år.  Jeg har også jobbet med analyse og konseptutvikling innen trafikkstyring og logistikk for København kommune. For prosjektet Citylogistik har jeg jobbet med analyse for demonstrasjonsprosjektet som går over 3 år.

Økonomiske incentiv er viktig for grønn bylogistikk

Hvilke utfordringer har dere stått ovenfor?

– Vi har fokusert på å kartlegge relevante aktører og innhenting av informasjon slik at vi kan ta hensyn til alle involverte. Tidligere har vi jobbet med analyse og konseptutvikling i samarbeid med butikker, leverandører og transportører. Nå prøves dette i praksis i København og ser om det er nye områder eller utfordringer som oppstår.

– I Citylogistikk har vi laget et formelt advisory board hvor vi har representanter for logistikkbransjen, beboere, kommunen, transportørene, handelsstanden, shopping-senter, grunneierforeninger og andre. Vi har forsøkt å få med alle som kan påvirke eller bli påvirket av prosjektet.

– Vi ønsker alle å gjøre noe for bymiljøet, men vi vet at det også vil koste penger. Analysen så på hvordan vi kan finne økonomiske incentiver for aktørene. Det er mange lignende prosjekter i Europa som ser etter incentiver for aktørene. Vi ser klare positive effekter blant annet fra et redusert antall lastebiler i byen. Vi må også tilby noe mer i form av løsninger som gir verdi for aktørene. Vi tilbyr blant annet innhenting av retur-varer og faste leveringstidspunkt slik at dette gir merverdi for aktørene. Hvis bedriftene har et økonomisk incentiv er det lettere å gjennomføre slike prosjekter.

Tilpasning til lokale forhold gir bedre løsninger

Hvordan kan erfaringene overføres til andre byer og internasjonal?

– Vi har et uformelt samarbeid med blant annet Bymiljøetaten og Sintef i Oslo. Vi samarbeider med Gøteborg, Malmø, Helsingborg og Holland. Man må alltid ha en lokal tilpasning og man kan ikke overføre løsningene fra forskjellige byer uten videre. Man ser at noe kan fungere andre steder og tar dette med seg hjem. Så må man gå i dialog hos de lokale aktørene. Ofte har man forskjellige behov, utfordringer og preferanser i ulike byer. Det er derfor viktig å involvere de lokale aktørene i utviklingen av løsningen.