Bane NOR gir verktøyene som sikrer at godset kommer fram

Etter en stri vinter, der punktligheten for godstrafikken har vært langt under målet, har Bane NOR satt i verk noen kortsiktige tiltak som skal gjøre frakt av gods på bane mer forutsigbart. For Bane NOR er det viktig å bidra til at godset kommer frem på en mest mulig hensiktsmessig måte, også ved trafikkavvik. – Det vi nå tilbyr vil i sum gi økt fleksibilitet for godsnæringen.

Det viktigste tiltaket som nå gjøres er at godsselskapene får tilgang til å benytte Bane NORs beredskapslokomotiver og beredskapsterminaler i avvikssituasjoner. Terminalene og lokomotivene har en samlet prislapp for Bane NOR på rundt 150 millioner kroner.

– 150 millioner er et betydelig beløp, men vi ser at det er nødvendig med bedre forutsigbarhet for godsnæringen. Det viktigste vi legger til rette for med disse tiltakene er å skape større fleksibilitet, sier Oskar Stenstrøm, direktør for godstrafikk i Bane NOR.

Beredskapsterminaler tilgjengelige ved avvik

Beredskapsterminalene som er klare til bruk er plassert på Nesbyen, Palmafoss, Støren, Kvam, Steinkjer og i Mosjøen. Beredskapsterminalene vil også skape flere muligheter for å ta i bruk transport via vei på deler av strekningene ved lengre avvik. Slik bidrar Bane NOR til å sikre at godset kommer fram. Når det ikke er avvik, benyttes disse terminalene av bl.a. skognæringen og til ordinær terminaldrift. Beredskapsterminalene er ment som et verktøy som kan tas i bruk for å gi næringen større fleksibilitet når det er avvik i ordinær transport.

Beredskapslokomotiver tilgjengelige ved avvik

Det er kjøpt inn fire diesellokomotiver som er verktøy som kan tas i bruk for å transportere godset via alternative ruter som ikke er elektrifisert. For eksempel kan diesellokomotiver tas i bruk for å få frem gods via Rørosbanen ved avvik på Dovrebanen. Beredskapslokomotivene skal primært brukes ved lange trafikkavvik. De kan også, ved behov, brukes til å berge skadet materiell. Ved avvik er det togleder som skal informere selskapet om muligheten for å ta i bruk beredskapslokomotivene, og det er togleder som håndterer den videre koordineringen.

Beredskapslokomotivene kan også brukes til rene serviceoppdrag når det ikke er avvikssituasjoner hvor de er i bruk. Dette innebærer f.eks. tilfeller hvor der er midlertidig behov for ekstra trekkraft (f.eks. ved bratte stigninger) eller i andre tilfeller hvor det er behov for å bruke et ekstra lokomotiv. I slike tilfeller er det selskapet selv som skal kontakte Bane NOR for å bestille lokomotivet.

Beredskapsterminaler og beredskapslokomotiver – en del av en større sammenheng.

– Bane NOR ønsker å legge til rette for at godsnæringen skal lykkes, og mye er beskrevet i Nasjonal transportplan (NTP). Flertallet av disse tiltakene er langsiktige og det er derfor viktig at vi også supplerer med tiltak på kort sikt. Som følge av gammel og sliten infrastruktur er det ikke alltid like enkelt å forutsi avvik, selv om det også jobbes hardt med å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. All erfaring tilsier at avvik vil oppstå også i fremtiden, og disse tiltakene vil forhåpentligvis gjøre det lettere å håndtere avvikene på en god måte, fortsetter Stenstrøm.

– Vi snur nå hver sten for å finne flere tiltak som gjør at vi kan hjelpe godssektoren på kort sikt. Beredskapslokomotiver og beredskapsterminaler er en start. Det er jo noe vi håper blir lite brukt, siden vi ønsker oss så få avvik som mulig, men det skal i alle fall sikre kundene et tilbud de kan stole på når uhellet er ute, avslutter Stenstrøm.