Meny
Elektrisk veg for godstransporten kan ha store klimaeffekter

Publisert
13.June.2018

Elektrisk veg for godstransporten kan ha store klimaeffekter

Resultater fra forskningsprosjektet «ELinGO» viser at vi allerede innen ti år kan ha en reell utslippsreduksjon fra tungtransporten.

Analyser fra forskningsprosjektet «Elektrisk infrastruktur for godstransport» (ElinGO) viser at det kan oppnås en årlig reduksjon i klimagassutslipp fra den tunge godstransporten på hele 65 prosent innen 10 år etter bygging av elektrisk veg, og over 75 prosent innen 30 år.

Elektrisk veg er et alternativ for å redusere utslipp

Prosjektet har sett på ulike teknologier for elektrisk veg og analysert mulige klimagevinster, kostnader og organisering.

Sammen med andre nullutslippsalternativer, som hydrogen, ren batteridrift eller biodrivstoff, er elektrisk veg et alternativ for å redusere utslipp fra tungtransporten, sier Tom E. Nørbech, prosjektleder i Statens vegvesen.

– Vurdert ut fra kjente teknologier, ser det til at elektrisk veg er den rimeligste teknologien, dersom det er mer enn 700 tunge kjøretøyer i døgnet. Det gjelder for eksempel på strekninger som Oslo-Kristiansand, Oslo–Svinesund og Oslo–Trondheim.

Fram mot 2050 er det ventet at godstransporten på veg vil øke med 95 prosent. Derfor haster det med å finne gode klimaløsninger for tungtransporten, sier Nørbech.

Elektrisk veg langs en tredjedel av strekningen er nok

I følge ELinGO, er det tilstrekkelig med elektrisk infrastruktur langs en tredjedel av vegstrekningen, dersom kjøretøyene har 300 kWh batterier. Prosjektet har sett på ulike teknologier for å lade tunge kjøretøy i fart:

Elektriske luftlinjer som overfører strøm underveis og lader lastebilens batteri, er den mest modne teknologien for elektrisk veg. Den har eksistert lenge, først og fremst på bane.

Med elektrisk sløyfe eller skinne i vegbanen, kan også personbiler bruke infrastrukturen. Men dette er langt mindre modne teknologier.

Er Norge klar for et prøveprosjekt?

ELinGO mener at Norge har forutsetninger for å kunne realisere et første fullskala pilotprosjekt og kan starte med de strekningene som gir best samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Et prøveprosjekt kan bidra til å:

Å klargjøre teknologienes modenhet (for eksempel hvordan de klarer seg i kaldere klima, betydningen av salt m.m.).
Demonstrere at konseptet kan løse et transportbehov og fungere for brukerne.
Vise hvilke trafikktyper og vegtyper som er egnet for elektrifisering og for ulike teknologier.
Tydeliggjøre kostnader for demonstrasjonsprosjekter.
Legge til rette for økt aksept.
Få uløste spørsmål på bordet.

Et prøveprosjekt krever store investeringer i såvel infrastruktur som kjøretøyer. Det må derfor skje omfattende undersøkelser og drøftinger med transportbransjen før et eventuelt prøveprosjekt besluttes. Det må også så langt mulig tas høyde for at den teknologiske utviklingen kan bringe nye og mindre innsatskrevende løsninger.

Fakta om prosjektet:

FoU-prosjektet ELinGO eies av Statens vegvesen og varer fra 2016-2018. Prosjektet har et budsjett på 8 MNOK, hvorav 3 MNOK er finansiert av Norges forskningsråd.

Prosjektet har gjort en konseptanalyse om elektrifisering av den tunge vegtransporten. De har sett på ulike aktuelle teknologier og analysert miljøkonsekvenser, organisering og forretningsmodeller. Hovedmålet er å bidra til en elektrifisering av godstransporten på veg som vil styrke norsk næringslivs konkurransekraft i et lavutslippssamfunn.

Arbeidet er gjort i samarbeid med bedrifter som ønsker å engasjere seg i elektrifisering av godstransporten. Den daglige koordineringen er tillagt SINTEF Byggforsk, som også drifter den eksterne prosjektsiden til ELinGO.