Smarte byer: et system av systemer

Oslo er en av de raskest voksende byene i Europa. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) vil byen øke innbyggertallet med 200 000 frem til 2030. Fremtiden vil derfor preges av urbanisering og fortetting, noe som kan by på utfordringer for de som administrerer byområdene. Byrådsleder i Oslo kommune, Stian Berger Røsland, har en plan som innebærer å blant annet bevisst styre byen fra et lavkarbonnivå til nullutslipp på sikt.

– Trenden tilsier at flere vil bo i byområder i fremtiden, og segmenter som boliger, transport, miljø og sikkerhet vil være viktige i den forstand. Problemet er at politikere kan ha en tendens til å fokusere på fireårsperioder og planlegge deretter. For å motvirke denne effekten har vi i Oslo løftet blikket i tråd med internasjonale avtaler, og i vår langsiktige utviklingsstrategi har vi derfor lagt spesiell vekt på å utvikle byen i et klima– og energiperspektiv.

Vi har eksempelvis vedtatt å halvere utslipp av klimagasser innen 2030 og at vi skal være klimanøytrale innen 2050. Urbanisering er en trend som ikke vil snu, og det må være et mål at urbant betyr miljøvennlig, fremtidsrettet og bærekraftig, forteller Berger Røsland.

En sammenkoblet by

[factbox id=”1″]

Transport er en av hovedkildene til klimagassutslipp i byen. Morten Thorkildsen, administrerende direktør i konsulentselskapet Rejlers, mener det er flere grunner til at man bør satse på transportrelaterte tiltak lokalt og nasjonalt.

Gjennom å satse på forskning kan vi kontinuerlig lete etter nye løsninger, og det er fantastisk hva Forskningsrådet stiller opp med av midler og nettverk. Men allerede i dag finnes det teknologi og løsninger som gjør det mulig å utnytte eksisterende infrastruktur bedre. Så vi trenger ikke å vente på mer forskning for å gjøre mer. Mulighetene er der allerede i dag. Fremtidens by vil være et system av systemer. For å gjøre en by smart må den være koblet sammen, formidler direktøren.

Han peker videre på at urban transport på skinner er sikrere enn den som går på veien, da kostnadene forbundet med ulykker, forurensning og støy er lavere.

– Verdens økonomiske forum avdekket i sin «Global Competitiveness Report» at det står relativt dårlig til med norsk infrastruktur. Vi må være klar over at dette i sin tur kan svekke konkurransekraften i norsk næringsliv. Andre utfordrende faktorer er energikonsumet i bygninger og sikkerhet.

– Vi må gi innbyggerne incentiver til å bruke offentlig transport, og da bør tilbudet være godt utbygd og enkelt å bruke. Fremtidens transport går i mine øyne på skinner. Teknologien vil hjelpe oss godt på vei med digitaliseringen og sammenkoblingen av morgendagens fremkomstmidler – blant annet gjennom de internasjonalt standardiserte signal-, kommunikasjons- og kontrollsystemene, ERTMS og GSM-R. Østfoldbanen er eksempelvis første med ERTMS i Norge, viser han til.

Byrådslederen forsikrer imidlertid om at de har iverksatt tiltak for å fremme grønn transport.

-Vi ønsker selvsagt å legge til rette for mer og bedre transport for å møte veksten i befolkningen, og vi vil også sørge for at denne transporten er så miljøvennlig som mulig. De planlagte utslippskuttene fordrer dog mye nytenkning. Blant annet har vi satset på elbiler og styrket kollektivtilbudet. Resultatet er at kollektivandelen har økt fra 20 til 30 %. Bilandelen har på sin side samtidig sunket fra 45 til 35 %. Innen 2020 har vi ytterligere som mål å gjøre kollektivtrafikken karbonnøytral. Det grønne valget er det viktige valget, mener Berger Røsland.

Interaktiv infrastruktur

Thorkildsen gir honnør til planene Oslo har lagt frem mot 2050, der man binder sammen teknologiske, sosiale og miljømessige mål på samme måte som man har økonomiske mål.

– Byen har i tillegg gjort store fremskritt allerede, men skal man videre må etater jobbe tettere sammen. Med en digital strategi for byen kan man skape interaktive koblinger mellom alle aktørene som skal samspille, sier han.

Smarte byer trenger radikal innovasjon, og denne type innovasjon kan komme når man integrerer realtidssystemer og energiovervåkning i den urbane designen.

– Vi skal gå fra inkrementell til radikal innovasjon i systemene. Byene må videre implementere smartere bygg og transport, og nettopp derfor trenger vi en helhetlig digital strategi med interaktive elementer. Strategier som sikrer data, tilkobling og personvern må vektlegges. Men i alt det tekniske vi snakker om må vi ikke glemme involvering fra innbyggerne. De mulighetene vi nå har gjennom mobildata og sosiale medier gir en helt ny dimensjon. Dette kan også demokratisere byutviklingen og øke kvaliteten på engasjementet, avslutter Thorkildsen.