Et steg nærmere førerløse biler

I framtida skal bilene kjøre på egen hånd, men hvordan kan de unngå grøfta? Norske veger kan gi svaret.

Transportforskere er ikke i tvil om at framtidas biler gjør sjåføren like overflødig som heisføreren en gang ble, de er bare uenige om hvor raskt det skjer.

Det er to viktige holdeplasser på vegen til trafikk uten sjåfører: Teknologien må for det første sikre at bilen kjører der den faktisk skal kjøre, under alle veg- og føreforhold. For det andre må sensorer sørge for bilen registrerer og kan ta hensyn til alt som kan dukke opp rundt, for eksempel mennesker og møtende biler.

Finske forskere

Den første utfordringa har finske forskere tatt tak i, og de vil løse gåten på norske veger.

– Alle forstår hvor viktig posisjonering er for en selvkjørende bil, men alle har nok ikke tatt inn over seg hvor mye vi krever av teknologien for at den skal erstatte sjåføren på norske vinterveger. Det er nok å se for seg islagte kystveger eller forblåste fjelloverganger for å skjønne hvilken utfordring vi står overfor, sier Stefan Söderholm i Finnish Geospatial Research Institute (FGI).

Tester ulike teknologier

En slik forblåst fjellovergang ligger langs E8 i Troms, på grensa til Finland. Den siste dagen før påske kjørte de finske forskerne over grensa her, i en bil preget av at den er utstyrt med seks ulike målesystem som på ulike måter registrerer hvor den er.

– Det er ikke gitt at GPS er hele svaret på utfordringa. I Skibotndalen i Troms testet og sammenlignet vi ulike teknologier for posisjonering og navigering. Satellitter er bare en slik løsning, andre kan være radarer eller lasere langs vegen eller ulike sensorer i bilen. Vi kan ikke stole på bare en løsning, sier Söderholm.

Fakta om ITS:

Intelligente transportsystemer, ITS, er fellesbetegnelsen for teknologi og datasystemer i transportsektoren. Kommunikasjonen i et ITS-system kan gå fra bil til bil, fra bilen til vegbanen eller fra vegbanen til bilen.

Eksempler på ITS-teknologi er sanntidsinformasjon om vær, føreforhold og trafikkuhell, variable skilt som gjør det mulig for trafikanten å ta gode valg, blåtann- og radioteknologi som beregner reell kjøretid basert på trafikk, vær og føreforhold, automatisk skanning av kjøretøyets bremser og varsel om dyr eller andre hinder i vegbanen.

Målet med ITS-teknologi er todelt: For trafikanter og transportører kan ITS gjøre kjøreturen tryggere, mer effektiv og mer miljøvennlig. For de som drifter og vedlikeholder vegen, kan ITS gjøre det enklere å sette inn de riktige tiltakene tidlig nok.

Viktig steg mot selvkjøring

Testturen til Troms vil bringe de finske forskerne nærmere svaret på om og hvordan selvkjørende, eller autonome, biler kan komme på vegen, i Norge og verden for øvrig.

– Dette er en must-win battle på vegen mot autonome biler, slår Söderholm fast.

Bygd et testsenter

Teststrekningen i Troms er heller ikke tilfeldig valgt for forskningen. E8 fra Skibotn til grensebyen Kilpisjärvi er er nasjonal teststrekning der Statens vegvesen utvikler og tester intelligente transportsystem (ITS). Flere steder langs denne vegen har Vegvesenet montert høyteknologisk utstyr, både til eget og andres bruk.

– Enkelt sagt har vi bygd en 48 kilometer lang forskningsstasjon med asfalt. Her legger vi til rette for å samle inn store mengder data om trafikk, vær og føreforhold på en svært værutsatt veg. Like viktig for oss er det å legge til rette for at andre kan bruke den teknologiske infrastrukturen og dataene vi allerede samler inn. Det er en del av Statens vegvesens samfunnsansvar i bidra til denne typen innovasjon, sier Gunn Sissel Dobakk, som leder utbyggingen i prosjektet, som har fått navnet Borealis.

Fakta om pilotprosjketet Borealis:

E8 fra Skibotn til Kilpisjärvi er en av fem norske vegstrekninger valgt ut som piloter for å utvikle og teste ITS-løsninger i Norge.

Strekningen er valgt ut fordi den har stor samfunnsøkonomisk betydning. Det er en veg med krevende vinterforhold, og med stor andel tungtrafikk. 26 prosent av trafikken på denne vegen er tungtrafikk, og denne andelen har økt med mer enn 70 prosent siden 2010.

På strekningen fra Skibotn til Kilpisjärvi vil Statens vegvesen de neste årene teste, demonstrere og evaluere ulike ITS-løsninger.

Det første året regner Statens vegvesen med å bruke inntil 30 millioner kroner på å utvikle nye og teste kjente ITS-løsninger på denne strekningen. Pilotprosjektet kan bli forlenget med flere år, som vil innebære videre utvikling og testing av ITS-system.

Pilotprosjektet fra Skibotn til Kilpisjärvi har fått navnet «Borealis». Finland har et tilsvarende prosjekt for den videre strekningen fra Kilpisjärvi til Kolari med navnet «Aurora». Den treårige avtalen om det finsk-norske samarbeidprosjektet «Aurora Borealis» ble signert i den finske byen Muonio i februar 2016.

Statens vegvesen har også andre norske pilotprosjekt for ITS. Disse tar for seg blant annet tunnelsikkerhet, bytrafikk og konkurransevilkår for godsnæringen.