Framtidens biler kan lette kravene til vegutforming

Framtidens ITS-teknologi, selvkjørende biler og integrerte mobilitetssystemer kan redusere både kostnader og inngrep i naturen og endre gamle «sannheter» om hvordan vegen skal utformes.

Det er blant konklusjonene i en analyse Multiconsult har gjort for Statens vegvesen. Med utgangspunkt i dagens håndbok N100 Veg og gateutforming har de trålet gjennom relevant litteratur på området og vurdert hvordan ITS-teknologi og selvkjørende (autonome) kjøretøy gjør det mulig å endre kravene til vegutforming. Analysen inngår i forsknings- og utviklingsprogrammet «Vegutforming».

Billigere og sikrere med selvkjørende biler?

Dagens veger blir planlagt ut fra forventet trafikk 20 år fram i tid. Et viktig poeng i analysen er at selvkjørende kjøretøy kan kjøre tettere enn dagens førerstyrte kjøretøy. Dermed kan de potensielt øke kapasiteten på vegene og gi mer effektiv trafikkavvikling. Dette igjen betyr billigere person- og godstransport. Utredningen konkluderer også med at sikrere kjøring i selvkjørende biler gjør det mulig å redusere kostnader til ulykkesforebyggende tiltak i veginfrastrukturen. Eksempelvis kan vi trolig i framtiden bygge veger med smalere kjørefelt og med enklere midtseparering uten at det går på bekostning av trafikksikkerheten.

Lang overgangsfase øker kravene til vegutforming

Men rapporten fra Multiconsult byr likevel på litt kaldt vann i blodet til oss som måtte se framtiden utelukkende med optimistiske innsparingsbriller. En forutsetning for at vi kan gjøre omfattende endringer i kravene til vegutforming og ta ut den helt store effektiviseringsgevinsten, er nemlig at alle kjøretøy er selvkjørende. Mest sannsynlig har vi framfor oss mange år med «blandet» trafikk på vegene våre. Og overgangsfasen der selvkjørende biler fases inn i trafikk med manuelle biler, kan tvert om kreve enda mer av vegutforming og –kapasitet enn dagens situasjon.

– Det enkle svaret er at vi i dag vet for lite til å trekke klare konklusjoner om hvilke krav vi skal stille til vegutforming i framtiden. Men vi trenger å være forberedt og ikke lukke øynene for at selvkjørende biler vil sette helt nye krav til vegene våre. Analysen fra Multiconsult er et bidrag til dette, sier Camilla Aronsen som er prosjektleder for FoU-programmet «Vegutforming».

Vegene i Norge må møte mange ulike krav

De viktigste parameterene blir oppdatert for hver revisjon av veg- og gateutformingsnormalen. Prosjektleder Aronsen legger likevel ikke skjul på det trengs mye ny kunnskap innen temaet vegplanlegging og –utforming. Et av målene med «Vegutforming» er derfor å skaffe forskningsbasert grunnlag for å kunne revidere dagens vegnormaler og håndbøker.

– Det å fastsette krav til vegutforming for et transportmiddel som foreløpig ikke finnes, er selvsagt en stor utfordring. Vi ser at det med full automatisering kan bli mindre strenge krav til blant annet veglys, vegbredde og sideareal. Men dette er langt fram, og før vi kommer dit vil vi ha mange år med blanding av kjøretøy med ulike nivå av automatisering, noe som betyr at vegene i Norge må møte mange ulike krav, påpeker hun.

Trenger nye forskningsbaserte svar

FoU-programmet setter også søkelyset på de parameterne som ligger til grunn for anbefaling og krav i dagens håndbok N100 Veg og gateutforming.

– Bilparken har endret seg mye siden disse parameterene ble satt. Vi ønsker å finne ut hva endinger i parameter som hjulavstand og kjøretøyhøyde betyr for hvordan vi bør utforme vegene både i dag og i framtiden, forteller prosjektleder Aronsen, som også ser fram til å få på plass gode modeller som eksempelvis viser sammenhengen mellom vegbredde og trafikksikkerhet.

– Vi trenger gode forskningsbaserte svar for å kunne gi gode og tydelige anbefalinger. Håpet er at FoU-programmet resulterer i klare svar som kan gi grunnlag for endringer av håndboka, samtidig som vi utformer enda mer trafikksikre veger enn vi har i dag, understreker Camilla Aronsen.

Analysen fra Multiconsult «Ny teknolologi og vegutforming – mulige virkinger av selvkjørende kjøretøy for krav til utforming av nye veger» vil bli presentert på Teknologidagene 2018.

Fakta om vegutforming

Begrepet vegutforming er først og fremst knyttet til fysisk utforming med linjeføring og krav til ulike vegelementer. Eksempler er vegbredde, kryssutforming, utforming av avkjørsler, vegoppmerking, skilting, siktlinjer og sideterreng.

I framtiden vil vegutforming kobles tett til ITS-systemene, eksempelvis digital infrastruktur for overvåking og styring av trafikken samt kommunikasjons- eller informasjonssystemer som er nødvendig for at kjøring med selvkjørende (autonome) kjøretøy skal fungere sikkert og effektivt.