Klimaeffekt og kostnader ved mer biodrivstoff

Vi har også utredet konsekvenser av å innlemme EUs regelverk om indirekte arealbruksendringer fra bruk av biodrivstoff, i norsk regelverk.

Miljødirektoratet har utredet hva en opptrapping fra sju prosent i dag til 20 prosent biodrivstoff i 2020 innebærer for tilgjengelighet og hvor store mengder biodrivstoff det vil bli behov for, klimaeffekt og hva det innebærer av merkostnader.

Konsekvensutredningen er gjort på oppdrag fra Klima – og miljødepartementet.

Behov og tilgjengelighet

Miljødirektoratet anslår at opptrappingsplanen til 20 prosent biodrivstoff i 2020, totalt vil øke behovet for biodrivstoff med opptil 390 millioner liter, sammenliknet med dagens krav. Av dette vil behovet for avansert biodrivstoff være minst 130 millioner liter.

Flere norske virksomheter planlegger å starte opp ny produksjon av avansert biodrivstoff, men ikke innen 2020. Fram til da vil derfor der meste av biodrivstoffet omsatt i Norge bli importert.

Klimaeffekt i 2020

Et omsetningskrav på 20 prosent vil redusere klimagassutslippene i Norge med cirka 900 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Utslippsreduksjonene skyldes først og fremst at biodrivstoffet erstatter fossil bensin og diesel.

Norsk produksjon av biodrivstoff er i dag liten og utslippene knyttet til produksjonen av biodrivstoffet skjer i andre land. Utslippsreduksjonene globalt vil dermed være noe lavere når produksjonsutslippene inkluderes (rundt 490 000 til 560 000 tonn CO2-ekvivalenter).

Det er en risiko for at økt etterspørsel av konvensjonelt biodrivstoff gir økte utslipp globalt ved såkalte indirekte arealbruksendringer (ILUC).

Dette kan skje utilsiktet når produksjonen av biodrivstoff fortrenger matproduksjon til nye områder der nydyrkingen fører til avskoging eller drenering av myr.

Hvis man legger EUs foreløpige gjennomsnittlige beregningsfaktorer for ILUC til grunn for konvensjonelt biodrivstoff, vil dette kunne redusere klimanytten av økt bruk av biodrivstoff. Våre anslag viser at reduksjonen i klimagassutslipp globalt da blir anslagsvis 140 000 tonn CO2- ekvivalenter.

Klimaeffekt mot 2030

Dersom man antar at omsetningskravet på 20 prosent, med minst åtte prosent avansert, holdes flatt etter 2020, vil dette kunne gi akkumulerte utslippsreduksjoner i Norge på mellom fem og seks millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021-2030. Dette tilsvarer cirka en sjettedel av utslippskuttet som Norge kan forvente å måtte ta, i ikke-kvotepliktig sektor fram mot 2030, i en avtale med EU.

Merkostnaden, altså prisdifferansen mellom fossil bensin/diesel og biodrivstoff, vil med forslaget til opptrappingsplan bli cirka to milliarder kroner for perioden 2017-2020.

EUs direktiv om indirekte arealbruksendringer (ILUC)

Økt bruk av konvensjonelt biodrivstoff kan øke klimagassutslippene globalt ved at det utilsiktet fører til indirekte arealbruksendringer (ILUC).

EU har derfor vedtatt ILUC-direktivet som har til hensikt å redusere risikoen for økte indirekte klimagassutslipp. Det gjøres ved å sette en begrensning på sju prosent konvensjonelt biodrivstoff som andel av energimengden forbrukt i transportsektoren.

Fornybardirektivet setter et krav til landene i EU og Norge om minst 10 prosent fornybar energi i transportsektoren innen 2020.

Det er svært sannsynlig at vi vil oppfylle dette målet selv med en slik begrensning på sju prosent konvensjonelt biodrivstoff. En økning av det generelle omsetningskravet til 20 prosent, kombinert med videreføring av avgiftsfritaket for biodrivstoff utover omsetningskravet, kan imidlertid føre til at nivået på bruk av konvensjonelt biodrivstoff blir høyere enn sju prosent.

Mer avansert biodrivstoff

Vi har også beregnet effekten av å bruke mer avansert biodrivstoff for å oppfylle kravet om 20 prosent i 2020 enn minstekravet i opptrappingsplanen. Dette reduserer faren for indirekte arealbruksendringer, og antallet liter biodrivstoff som må til for å oppfylle kravet reduseres, fordi dette drivstoffet teller dobbelt.

Våre estimater med et slikt scenario gir en reduksjon i de norske utslippene på cirka 600 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Globalt vil utslippene kunne reduseres med cirka 490 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2020.

Utkastet til konsekvensutredning og endret forskrift oversendes Klima – og miljødepartementet, og skal på offentlig høring på et senere tidspunkt.