Livsfarlig svineri

Kronikk av Kjetil Wigdel, avdelingsdirektør for Utekontroll i Statens vegvesen.

Om vinteren fryser dette vannet til is på vegen og det kan danne store istapper i hekken på vogntogene. Om sommeren kan det føre til sleipt og glatt føre, spesielt for motorsyklister. Det griser til dekket på fergene og skaper vond lukt på hvileplasser. Det er til fare for andre trafikanter. Ifølge Mattilsynet kan avrenning fra fisketransporter også representere en mulig fare for spredning av fiskesykdommer. Det er rett og slett noe svineri.

Et vogntog lastet med laks er fylt av nesten 900 kasser som hver inneholder 22 kilo laks. I hver kasse er det også mellom tre og fem kilo våt is. Det meste av denne smelter underveis. Så lenge vannet ikke samles opp, havner det på vegen. Til sammen dreier det seg om mellom 1.800 og 3.600 liter smeltevann per vogntog.

Omdømmeproblem for bransjen

Kontrollørene våre avdekker rennende last fra fisketransporter hver uke. De som blir stoppet får kjøreforbud fram til avrenningen er stanset. Sjåførens løsning på problemet er som oftest å senke temperaturen i kjølerommet. Når avrenningen etter hvert stanser, fortsetter turen. Da økes temperaturen, for fisken skal ikke være fryst, men fersk. Snart renner det fra lasten igjen. Vi har opplevd å stanse samme transport med rennende last flere ganger på en og samme tur. Problemet er like stort for norske som for utenlandske transportører.

Fiskeribransjen ser selv at dette er i ferd med å bli et omdømmeproblem. Før jul lanserte bransjeorganisasjonen Sjømatbedriftene en bransjestandard for fisketransport i samarbeid med Norges lastebileier forbund (NLF). Her presiseres det blant annet at temperaturen ved lasting og riktig regulering av temperaturen under transport vil få bukt med problemet. Så langt har dette dessverre ikke resultert i nevneverdig bedring langs vegene våre.

Bransjen har også bedt oss om å kartlegge hvilke transportører vi stopper med rennende last. Den jobben har vi startet.

Går ikke langt nok

Vi er glade for at bransjen selv ser problemet og ønsker forbedring. En egen bransjestandard for fisketransport er en god start. Vi mener imidlertid at bransjestandarden som kom før jul ikke går langt nok. Den mest åpenbare og effektive løsningen på problemet er å pakke fisken i kasser det ikke renner vann ut fra. Dette har vi som fagetat spilt inn til både fiskeribransjen og transportbransjen ved flere anledninger.

Slike kasser finnes på markedet. De brukes blant annet på fly, der det ikke er ønskelig med grisete fiskevann i lasterommene. Tilbakemeldingen vi så langt har fått fra fiskeribransjen er at det blir for dyrt å investere i slike kasser til vogntog. Produsentene av transportkassene har imidlertid jobbet aktivt med å utvikle nye modeller som kan konkurrere i pris med dagens. Etter det vi har fått opplyst vil kassene som nå tilbys kun medføre en kostnadsøkning på 10 til 15 øre per kilo laks. Det jobbes med å få ned denne kostnaden enda mer. Jeg håper fiskeribransjen tar ansvar for trafikksikkerheten og miljøet og investerer slike kasser så raskt som mulig.’

Løsningen finnes

Fiskerinæringen er i vekst. Det vil også føre til at antallet fisketransporter på norske veger vil øke de kommende årene. Dette er gode nyheter for både fiskerinæringen, transportbransjen og for Norge. Men dersom problemet med avrenning fra disse transportene ikke løses, er denne prognosen også en kilde til bekymring. En istapp på fem kilo som faller av på motorvegen vil kunne skape svært farlige situasjoner. Sleipt og glatt føre i sommerhalvåret som følge av fiskevann vil også kunne få fatale følger.

Jeg håper dette er det siste året vi må leve med dette problemet langs norske veger. Løsningen finnes allerede!