Må se på helheten av infrastrukturen

Norge har blitt rangert langt bak sine naboland på faktorer som veikvalitet i Verdens økonomiske forums «Global Competitiveness Report». Organisasjonen peker blant annet på at Norge kan forbedre attraktiviteten overfor næringslivet ved å utbedre infrastrukturen. Likevel mener forsker ved Chr. Michelsens Institutt (CMI), Elling N. Tjønneland, at det rangeringen kan gi et feilaktig bilde av situasjonen. Han har forsket på flere afrikanske land, og mener det er en myte at veistandarden skal være bedre der.

-Vi må se på helheten, og der gjør Norge det bra. I mange afrikanske land opplever man eksempelvis at det i gjennomsnitt er to kilometer til nærmeste vei. Veinettet er mange steder lite og svært dårlig utbygd, så man kan helt klart si at satsingen svært ujevn, mener Elling N. Tjønneland, forsker ved CMI.

Tjønneland har blant annet dybdeinnsikt i utviklingsland som Nigeria og Angola. Disse ligger bak Norge (83. plass), mens land som eksempelvis Sør-Afrika (41. plass) og Kenya (67. plass) gjør det noe bedre på enkeltindikatorer som veikvalitet.

Dårlig trafikksikkerhet

Han har ingen problemer med å støtte det faktum at Sør-Afrika har høy veistandard sammenlignet med regionens andre land, men trekker samtidig frem at trafikksikkerheten er dårlig. I følge det internasjonale transportforum er norske veier blant verdens sikreste, og ranker kun bak Storbritannia i dødsfall per 100 000 innbyggere. Siden 2000 har antallet døde halvert, og i den forstand er trenden positiv. Sør-Afrika ligger i andre enden av skalaen. Mellom 1990 og 2011 er antallet døde i den sørafrikanske trafikken økt med 25 %, og antallet biler har i samme periode doblet seg.

– De mangler klart en bred satsing på kollektivtransport. Når den fremvoksende afrikanske middelklassen begynner å tjene penger, så er bil en av de første tingene som erverves. Det er for mange en nødvendighet, påpeker Tjønneland.

Den høye økonomiske veksten man har sett på deler av det afrikanske kontinentet kan man takke investeringer fra Kina, India og Brasil for. De utgjør sammen med bistand og lån fra Verdensbanken en viktig drivkraft. Her mener han Norge kan lære av den afrikanske åpenheten, men Tjønneland advarer samtidig mot svært byråkratiske og korrupte regimer.

– Aktører bak store infrastruktursatsinger er dårlig regulert, noe som igjen kan gi mindre kontroll med materialbruk og konstruksjonssikkerhet. Kvaliteten på mange av utbyggingsprosjektene er derfor mildt sagt tvilsom. Siden det norske systemet er bedre regulert, kan man nok åpne for mer samarbeid med eksempelvis kinesiske virksomheter, legger han til.