Nasjonal transportplan: Plangrunnlag overlevert

Det er en ambisiøs transportplan som transportetatene og Avinor nå har overlevert grunnlaget for. I bunnen for hele planen ligger klimautfordringen og befolkningsveksten. Detaljene i grunnlagsdokumentet og presentasjonene finnes  i vedleggene, her er noen hovedpunkter:

[img id=”1″]

Samfunnets mobilitet

Samfunnets mobilitet opprettholdes, og befolkningsvekst, handel og økonomisk vekst vil føre til at transportomfanget øker.

Klimastrategien

Transportetatene mener det er mulig å få ned klimagassutslippene i sektoren med om lag 50 prosent innen 2030, selv om transportomfanget øker. De overordnede grepene er:

1) Tilskynde null- og lavutslippsteknologi i alle transportformer

2) Ta i bruk bærekraftig biodrivstoff i stort omfang

3) Legge til rette for nullvekst i privatbilisme i mange byområder.

Byområdene

Dette må skje ved overgang til mer bruk av kollektivtransport, sykling og gåing. Bolig- og næringsområder utvikles slik at det fremmer lavutslipp i transportsektoren.

Sammenhengende sykkelekspressveger er et nytt, offensivt tiltak for å få flere til velge sykkel til og fra jobb.

[img id=”2″]

Ifølge planen skal staten engasjere seg både i bymiljøavtaler i ni byområder, og gå tungt inn i store kollektivsatsinger i store byer.

Godsoverføring

Transportetatene foreslår en godsstrategi som vil gi overføring av gods fra veg til sjø og bane. Dette skjer gjennom økt satsing på godstransport på jernbane, tilskuddsordning for gods på sjø og bedre sammenknytning mellom transportformene i knutepunkter der dette gir økt godsomslag.

Etterslepet fjernes

Transportetatene anbefaler å fjerne etterslepet i vedlikehold på vegene, jernbanen og kystens installasjoner i løpet av den neste NTP-perioden.

Drift og vedlikehold har fått økte midler de siste årene slik at forfallet i infrastrukturen har stanset. Dette er et godt utgangspunkt for å ruste opp veier, jernbane og kystens infrastruktur til en mest mulig robust og driftssikker standard.

Totalt er det anslått et etterslep på 55-60 milliarder kroner innenfor riksveg, jernbane og kyst.

Teknologiutvikling i transportsektoren

Intelligente transportsystemer (ITS) bidrar til sikkerhet, effektivitet og bedre overganger mellom transportformer. Eksempler på slik teknologi er trafikantinformasjon, trafikk- og flåtestyring, førerstøttesystemer, navigasjon, samt drift av infrastruktur og betalingssystemer.

[img id=”3″]

Mer bruk av droner innen overvåking, inspeksjon og kartlegging gir store muligheter og reduserer risiko.

På lufthavnene kan vi komme til å få selvkjørende biler og økt bruk av fjernstyring av tårntjenestene.

Hovedtall i NTP-utredningen

Den økonomiske basisrammen til Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket er i gjennomsnitt 59,7 milliarder kroner pr år. Her inngår midler til Nye Veier AS på 5,1 milliarder kroner pr år.

Etatene er bedt om å foreslå hvordan midlene skal brukes ved:

1) Lav ramme på 47,8 milliarder kroner per år

2) Middels ramme på 71,7 milliarder kroner pr år