Publisert
19.June.2017
Optimistisk løypemelding om klima
Regjeringens klimamelding er en optimistisk løypemelding om hvordan klimagassene kan kuttes med minst 40 prosent mot 2030. Men NHO vil advare mot å tro at det blir enkelt, slik meldingen kan gi inntrykk av.
En nasjonal dugnad med en nær sammenheng mellom klimagassreduksjoner, næringsutvikling og jobbskaping er avgjørende. Selv om fleksibilitetsmekanismer blir viktig, er det et klart behov for kraftfulle nasjonale virkemidler som et CO2-fond, sier NHO-direktør Per Øyvind Langeland.
– Det er behov for tiltak i Norge som fremmer teknologiutvikling og stimulerer markedet, slik NHO har foreslått. CO2-fondet er satt på et godt spor, og vil kunne bli ett av de viktigste virkemidlene for å realisere klimamålene.
Viderefører et skille mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor
En nærmere tilknytning til EUs klimapolitiske rammeverk og målsetninger frem mot 2030 sikrer en mer kostnads- og styringseffektiv klimapolitikk. Det vil også gi norsk næringsliv økt forutsigbarhet og likere rammebetingelser med våre europeiske konkurrenter.
– NHO er tilfreds med at klimameldingen viderefører et tydelig skille mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor i norsk klimapolitikk. Mens olje- og gassvirksomheten og industrien skal bidra til felles europeiske utslippsreduksjoner på 43 prosent innenfor EUs kvotesystem, må den nasjonale innsatsen rettes inn mot transport, bygg, landbruk og avfall – ikke-kvotepliktig sektor – hvor vi får et nasjonalt utslippsmål på 40 prosent etter byrdefordeling i EU.
En god dynamikk mellom næringsaktørene på tvers av bransjer
NHO støtter at norske myndigheter sikrer seg et best mulig handlingsrom til å utnytte fleksible mekanismer i gjennomføringen. Norge må benytte fleksibiliteten som EU legger opp til mellom tiltak i kvotepliktig- og ikke-kvotepliktig sektor, og mellom land i EU.
– NHO mener veikartarbeidet som ble igangsatt av Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft skapte en god dynamikk mellom næringsaktørene på tvers av bransjer. Næringslivet tok utfordringen på alvor, og ønsket å bidra med konstruktive innspill. I veikartene er hovedvekten likevel på næringslivets innspill til teknologi- og markedsutvikling og hvilke rammebetingelser som er nødvendig for realisering. Næringslivet venter derfor utålmodig på myndighetenes svar på innspillene – så langt er det kun ekspertutvalget som har gjort sine vurderinger, sier Langeland.