Risikoen for tungbilulykker er nær halvert de siste årene

Transportøkonomisk institutt (TØI) publiserer i dag en rapport hvor de har sett på og sammenlignet ulykkesrisikoen til norske og utenlandske tungbiler i Norge i de to seksårsperiodene 2007-2012 og 2013-2018. Studien viser at risikoen for ulykker med tungbiler er nær halvert fra den første perioden til den andre.

– Dette viser at utviklingen går i riktig retning. En slik halvering i risiko er også i tråd med den positive ulykkesutviklingen vi har sett for tungbiler i samme periode. Tunge kjøretøy er involvert i rundt 30 prosent av dødsulykkene årlig på norske veier. Tungbilene forårsaker sjelden disse ulykkene, og utenlandske tungbiler har skylden i et fåtall, men ulykkene får uansett ofte fatale konsekvenser. Ethvert liv tapt på norske veier er selvfølgelig alltid ett for mye, og vi fortsetter å jobbe for trygge, norske veier, sier Hareide.

Høyere risiko med utenlandske vogntog – men færre ulykker

Rapporten fra TØI viser at ulykkesrisikoen er høyere for utenlandske tungbiler enn for norske. Det er særlig på Vestlandet, i Midt-Norge og i Nord-Norge at forskjellene gjør seg gjeldende, med 2,3 ganger høyere ulykkesrisiko for utenlandske tungbiler. På Østlandet og i Sør-Norge har utenlandske tungbiler 1,7 ganger høyere ulykkesrisiko.

Selv om studien viser at den relative ulykkesrisikoen er høyere for utenlandske enn norske tungbiler, ser vi at de utenlandske tungbilene står for en langt mindre del av kjøringen på norske veier og de er slik sett involvert i færre ulykker. Norske tungbiler står for over 90 prosent av tungbiltrafikken, og var involvert i over 80 prosent av ulykkene i perioden 2007-2018.

– Det er viktig at vi fortsetter å jobbe for å sikre oss seriøse aktører i transportbransjen, både norske og utenlandske. Her har blant annet også transportkjøperne et ansvar. Videre skal vi fortsatt følge denne utviklingen, og fortsette med hyppige kontroller av alle som ferdes på norske veier, sier Hareide.

En rekke tiltak er gjennomført siden 2013:

• Siden 2013 er satsingen på kontrollvirksomhet av tunge kjøretøy økt kraftig. I vintersesongen fokuserer Statens vegvesen særlig på kontroll av dekk, kjetting, bremser og egnethet for å hindre ulykker og at tunge kjøretøy kjører seg fast.
• Gjennom risikobaserte kontroller får vi bedre kvalitet og mer målrettede kontroller.
• Samarbeidet mellom vegvesenet, politiet, arbeidstilsynet, tolletaten og skatteetaten om kontroll på vegtrafikkområdet er styrket, blant annet gjennom at samhandlingsplaner mellom etatene er iverksatt i 2019. Tollmyndighetene har også fått delegert myndighet til å kontrollere vinterdekk.
• Det er innført strengere krav til dekk og utstyr. Det er nå krav til vinterdekk på alle aksler på tunge kjøretøy i tillegg til på tilhengerne.
• Gebyrene for brudd på kravene til dekk- og kjettingutrustning er skjerpet og økt. Fram til nylig har en for eksempel kun fått ett gebyr selv om en mangler fem kjettinger, nå vil en få fem.
• november 2020 ble Norge første land i verden som krever bruk av de beste vinterdekkene merket med det såkalte “alpesymbolet” for tungbil.
• Retten til å holde tilbake kjøretøy som ikke tilfredsstiller norske krav er styrket. Ved behov tas nå i bruk hjullås, slik at kjøretøy kan holdes fysisk tilbake.
• Det er de siste årene blitt jobbet systematisk opp mot EU-systemet for å få på plass styrkede krav til vinterkompetanse for utenlandske sjåfører. Dette har Norge vunnet fram med. Fra 2020 ble det stilt styrkede krav til vinterkompetanse i yrkessjåførutdanningen.
• Det er etablert et informasjonsopplegg ovenfor utenlandske sjåfører om vanskelige kjøreforhold på vinteren, og gjennom kampanjen “trygg trailer” får transportbedriftene informasjon om kravene til utstyr, slik at de selv kan foreta en enkel sjekk av “sine” lastebiler.