Selvkjørende busser i rutetrafikk ?

Saken er publisert med tillatelse fra Samferdsel & Infrastruktur.

I september skal den selvkjørende bussen EZ10 testes i Oslo og Kongsberg. Målet er at den skal settes inn i en 1,6 km lang pilotrute i Kongsberg.

– Smart City og intelligente transportløsninger handler om å gjøre byen mer attraktiv for næringsliv og privatpersoner. Vi søker etter løsninger som bidrar til dette gjennom bedre mobilitet, sier salgssjef Olav Madland i Acando AS.

Europeisk samarbeid

EZ10 er designet av EasyMile, et joint venture mellom kjøretøyprodusenten Ligier Group og Robosoft som har spesialisert seg på robotsystemer og embedded teknologi. Acando er et konsulentselskap som jobber med digitale transformasjoner, og Robosoft var på utkikk etter en norsk partner.

– Jeg traff Robosoft-sjefen Gilbert Gagnaire under ITS i Bordeaux i fjør høst, og vi fant ut at her kan vi gjøre noe sammen. Begge selskapene er opptatt av hvordan ny teknologi kan gi spennende løsninger, forteller Madland.

EasyMile ønsker å teste sine autonome busser under krevende forhold. I Singapore er det varmt og høy luftfuktighet, mens norsk vinter med kulde, snø og slaps er en annen utfordring.

– Folk ønsker en opplevelse av sømløs reise. Da må kommunikasjonssystemer fra flere aktører snakke samme, og jobbe synkront, sier Madland. – Ikke bare skal systemene til Jernbaneverket og Ruter holde oversikt – de reisende må også oppleve en brukervennlig løsning. Som at en autonom buss sakker på farten når den får beskjed om at toget er ti minutter forsinket.

Teknologi vs. sikkerhet

Systemer for førerstøtte og annen ny teknologi i bil reduserer risikoen for ulykker og for skadeomfanget. Mange systemer overtar prosesser og beslutninger som føreren selv vanligvis tar. Det innebærer at man kan mangle nødvendig erfaring den dagen systemet ikke fungerer.

– Det er fortsatt viktig at trafikanten tar sitt ansvar og velger å følge trafikkreglene. Pedagogisk innsats må suppleres ved å ta i bruk systemer som hjelper – eller tvinger – førerne til å velge riktig. Men jeg er teknologioptimist, sier seniorrådgiver Bård Morten Johansen i Trygg Trafikk.

Ulike løsninger med sensorer og radar leser informasjon som skilt, terreng og andre trafikanter. Det finnes GPS-systemer som ikke er avhengig av infrastruktur, men den må ha nøyaktighet på få cm.

– Det er litt vesentlig å vite om du er en halv meter unna grøfta eller om det er 15 cm, mener Johansen.

En ting er et stort messeanlegg eller et lukket område der alt er lagt til rette. Når autonome kjøretøy kommer ut i sosiale sammenhenger oppstår nye utfordringer.

– Folk er vant til å kommunisere med andre trafikanter gjennom blikkontakt og signal med lys og horn. Autonome kjøretøy vil bli veldig regeltro – og det blir interessant å se når de skal ut blant folk som er vant til å kjøre litt fort eller på mørkegult lys, sier Johansen.

Egnet området

Madland mener det er mange områder i Norge som er egnet for en autonom transportløsning, men det er noen hindre som må forseres. Veitrafikkloven må for eksempel oppdateres, før autonome biler og busser kan bli en realitet.

– Vil selvkjørende busser være trygge ute i trafikken?

– Blandet, høy trafikk er en utfordring. Selv om teknologien er der, vil vi i første omgang satse på å opprette tilbud i områder med lav trafikk, sier han.

Kongsberg kommune har en sentral rolle i prosjektet, både som samfunnsutvikler og veieier (sammen med Buskerud fylkeskommune).

– Vi har en ambisjon om å få til en pilotrute fra jernbanestasjonen til Kongsberg Teknologipark, en strekning på 1,6 km. Planen er å sette i gang testruten i løpet av 2017. Da må vi ha på plass transportør og noe regelverk, sier næringssjef Ingar Vaskinn i Kongsberg kommune.

Han håper satsing på autonome kjøretøy også kan posisjonere industrien i Norge generelt og i Kongsberg spesielt.

– Kongsberg er en teknologiby som er godt egnet for å teste ut nye løsninger. Vi har mye kompetanse på autonomi og simulering, og har også flere aktører som jobber med transport. Her er det bedrifter som jobber med automasjon i svært krevende miljø, som på havbunnen, i verdensrommet og for forsvaret. Raketter finner målet selv ved å lese terrenget, det burde fungere for busser også, sier Vaskinn.

Defensivt programmert

EZ 10 er defensivt programmert, og vil vente ved en hindring, Etter hvert skal de kunne kjøre forbi hindringer. Spennende å se hvordan folk reagerer, det må en atferdsendring til.
– Noe av det viktigste med et slikt pilotprosjekt er å samle input. Erfaringene vil være verdifulle når systemet skal utvikles videre, sier Madland.

På St. Olav farter autonome traller rundt i sykehuskorridorene. Det går ikke fort, og i første omgang vil også autonome busser gå på strekninger med lav fart. Det finnes løsninger som får bilen tilbake om du skifter fil på feil tidspunkt, det er bremsesystem som sørger for at bilen stopper om ikke føreren reagerer.

– Alle systemer som kan erstatte menneskelig svakhet har stor trafikksikkerhetsmessig effekt. Vi skal ikke være så redde for å prøve, vi bør sette pris på slike innovative prosjekter, sier Johansen.