Smarte byer gir bedre trafikkledelse

Mange bruker allerede GPS og navigasjonssystemer samtidig som vi ser utvikling av tjenester som Uber og droner for pakkedistribusjon. Tilgang på datakilder vil gi bedre informasjon for trafikanter og transportører og hjelper de med å finne mest effektive veivalg.

Swarco jobber med infrastruktur for trafikk og systemer for trafikkinformasjon.. Transport & Logistikk tok en prat med Wojciech Goj i Swarco om deres satsning på teknologi for smarte byer.

Kommersialisering av trafikkinformasjon

Hva er din bakgrunn og hvordan jobber du med «smart-cities»?

– Jeg jobber med forretningsutvikling hvor vi ser på forskjellige smarte infrastrukturløsninger for trafikk. Det handler om å vurdere hvilket hardware man bruker på gaten og software som er egnet for videre behandling og deling av data. Teknologien er tilgjengelig i dag og vi jobber med å finne ut hvordan man kan kommersialisere denne teknologien, innleder Goj.

Hvem er den typiske kunden for slik teknologi?

– Når det gjelder «smart city» så er markedet stort. Vi bygger fleksible forretningsmodeller hvor vi kan selge hardware, sensorer og detektorer til trafikkmyndigheter og kommuner som er tradisjonelle kunder. Når man snakker om deling av data gjelder det å finne nye forretningsmodeller. Eksempel på potensielt store kunder er Google, TomTom, HERE og andre selskaper som driver med navigasjon og datainnsamling fra mobile enheter. Slike systemer kan bedre trafkkledelse og fungere kan gi bedre datagrunnlag for plassering av reklame.  Om man vet at det er mye kø på en spesiell strekning kan man selge annonseplasser rettet mot disse bilistene til en høyere pris, sier han.

Trafikkdata vil gi nye forretningsmuligheter

Hvor får dere data fra? Nye systemer eller eksisterende datakilder?

– Swarco leverer løsninger for effektiv infrastruktur. Vi leverer systemer for trafikksignaler, parkeringssystemer og mange andre løsninger som allerede er ute på gatene. Alle disse systemene blir smartere og smartere og er koblet mot sentrale systemer. Parkeringssystemer styrer parkeringshus og trafikksignal styrer trafikken. Det vi ser er at vi får mer data fra disse systemene. Trafikksystemene vet hvor mange biler som er på gaten og hjelper trafikken i å flyte bedre. Dette er data som vi har tilgjengelig i våre system og kan selges videre, forklarer han.

– Tradisjonelt selger vi våre systemer til trafikkmyndigheter som sitter som eier av dataene. Eksempelvis sitter Oslo kommune på et sentralt system for alle sine trafikksignaler og kan selge dette videre til de som vil kjøpe dataene, sier han.

Utfordringer med deling av trafikkinformasjon

Utfordringen er altså å tilrettelegge for deling av disse dataene?

– Ja, til nå har systemene vært lokalt forankret. Når man begynner å dele dataene må man finne standarder for å kunne dele informasjonen. Vi må standardisere dataformatene og finne gode løsninger for å gjøre data tilgjengelig. Det er dette mye av forskningen og utvikling handler om i dag. Det begynner å komme standarder og det er et stort fokus på dette. Vi snakker om big data hvor trafikkdata samles på et sentralt nivå på et felles format i en stor databank. Dette må kvalitetssikres slik at det kan brukes fornuftig, forklarer Goj.

Audi og Swarco sammen om smarte navigasjonssystemer

Finnes det konkrete eksempler på anvendelse av slike systemer i dag?

– Audi har sammen med Swarco vært tidlige ute med feltstudier hvor informasjon fra trafikklys overføres direkte til kjøretøyet. Dette er et forsøk på å se hvordan man best mulig kan overføre Informasjon fra flere hundre trafikklys direkte inn til instrumentpanelet i bilen. Det er prosjekter i Verona og Berlin hvor data overføres fra infrastrukturen direkte på mobilnettverket og inn til kjøretøyet. Trafikksignaler er bare et eksempel, sier han.

– Vi vil også kunne levere informasjon om ledige parkeringsplassen direkte inn til biler. Bilisten ser hvor det er ledige parkeringsplasser direkte i bilens navigasjonssystem og kan finne en ledig plass og betale i bilen før avreise. Andre muligheter ligger i å overføre data fra broer, tunneler og annen infrastruktur. Alt handler om å skape bedre fremkommeligheten på veinettet, forklarer han.

Internasjonale eksempler

Har du eksempler på foregangsbyer innen bruk av «smart city»-teknologien?

– Torino i Italia har et avansert system for å overvåke hvor mange biler som finnes i nettet og hvordan de beveger seg. De tilpasser trafikklysene og prøver å styre trafikken til forskjellige retninger avhengig av trafikksituasjonen. De prøver å optimalisere vegnettet. Noen steder i Nederland har også kommet langt på dette, sier han.

– Om vi får denne kommunikasjonen på plass har også bilene mye data å gi tilbake. Tilgjengelig data som allerede finnes i navigasjonssystemer og oppkoblede biler er ikke tilgjengelig for trafikkledelsen, som i stedet investerer i egne sensorer i veinettet. Paradoksalt nok deles slik informasjon for lite, forteller han.

– Det vi har presentert på konferansen i Norge var det som vil komme i fremtiden. Vi så på hva som kan være på gatene om 10-20 år. V2U (Vehicle to infrastructure communication) er foreløpig et stort forskningsområde uten store forretningsinstallasjoner. Vi utvikler systemene og tjeneste som vil komme i stor skala i løpet av de kommende årene, avslutter Goj.