Tankstasjoner for flytende gass skal gi grønnere tungtransport i Norden

Flytende gass vil spille en viktig rolle i overgangen til et fossilfritt samfunn. Gjennom å erstatte diesel med flytende biogass (LBG) eller flytende naturgass (LNG) kan man kraftig redusere utslippene av både CO₂, NOx og partikkel-utslipp.

I løpet av 2019 og 2020 skal det Nordiske selskapet Gasum ekspandere sitt nettverk av tankstasjoner for LBG/LNG fraå kun finnes i Finland til å også dekke Sverige og Norge. De kommende stasjonene vil plasseres på strekninger som er særlig benyttet av tungtransport og tyngre kjøretøy i dag.

Tungtransportnæringen ønsker grønt alternativ

Gjennom en parallell satsing i de nordiske landene, med etablering av ca. 50 nye stasjoner i løpet av 2020, vil de bedre transportflyten i de nordiske landene. Halvparten av stasjonene er planlagt i Sverige, mens de resterende fordeles mellom Norge og Finland.

– Hver dag snakker vi med logistikkinnkjøpere og transportselskap som ønsker å kjøre mer miljøvennlig, samtidig som de vil senke drivstoffkostnadene sine. Flytende gass oppfyller disse kravene og sammen med COWI bygger vi nå infrastrukturen som gjør den tilgjengelig i hele Norden, sier Mikael Antonsson, Director Traffic Sweden i Gasum.

Vi ser et paradigmeskifte i hele markedet der det blir stilt sterkere og sterkere krav til bærekraftig utvikling i alle ledd.

COWI har blitt tildelt en rammeavtale som omfatter lokalisering, planlegging og tilstandsvurdering, samt prosjektering, anskaffelse og byggeledelse av de nye tankstasjonene. Avtalen omfatter størsteparten av stasjonene som skal etableres i Norge og Sverige.

– Gasum er en ambisiøs oppdragsgiver som ikke bare ønsker å drive mellomlagring og salg, men som vil være med å gjøre lastebiltransporten mer grønn gjennom alle ledd. Dette er spennende og viktig prosjekt, som det er spennende å ta del av, sier Alert Holtman, Prosjekt- og markedssjef for Industri og Prosess i COWI.

Jakter lokasjoner for kommende anlegg

I Norge er arbeidet med utvelgelsen av aktuelle lokasjoner allerede i gang. Prosjektleder for de norske prosjektene fra COWI, Arve Gunnar Gjøen, forteller at lokasjonene blir vurdert etter statistikk om hvor det meste av tungtrafikken går i Norge.

– Så gjelder det å finne egnede steder og screene disse, før vi går i dialog med grunneier for å velge tomt. Det neste steget er da å prosjektere selve anleggene.

Annerledes enn ordinære stasjoner

Tankstasjonene som rommer flytende gass ser ganske annerledes ut enn tradisjonelle bensinstasjoner, der det meste av drivstoffet ligger lagret under bakken. Disse stasjonene består nemlig av en sylindrisk vertikal tank, som strekker seg opptil 19 meter over bakken. Dette gjøres av tekniske årsaker.

– Mediene er svært kalde – de lagres på -168 grader, såkalt kryogen lagring, som krever tilpasset oppbevaring. Biodrivstoffen er vanligvis gass, men når man kjøler den tilstrekkelig eller øker trykket, får man gassen i væskeform. Dette gjør det mulig å lagre større mengder energi per volumenhet. Ved oppfylling av en full tank med LNG kan en gjennomsnittlig lastebil kjøre opptil 1600 kilometer, sier Gjøen.

Transportsektoren må kutte utslipp

Alert Holtman beskriver transportsektoren som et marked i utvikling – og under endring.

– Markedet for flytende gass i Norge i dag er under etablering. De store lastebilleverandørene, som Scania, Volvo og Iveco, er de som har kommet lengst. En god del store aktører har et uttalt mål om å komme vekk fra fossilbrensel. I tillegg har Norge som stat påtatt seg et ansvar for å kutte i utslippene fra transportsektoren. Mange gjør dette ved elektrifisering, men foreløpig har ikke dette for alvor nådd tungtransporten, sier Holtman.

Bygger infrastruktur for fremtidig LBG

Han forteller at stasjonene som nå skal etableres i Norden i første omgang delvis vil bli brukt til naturgass (LNG), men at det langsiktige målet er bruke så mye som mulig LBG (liquified bio gas).

– Infrastrukturen til begge typene flytende gass vil være den samme. Derfor vil denne satsingen fra Gasum sikre at en god infrastruktur for LBG er på plass når etterspørselen og produksjonen blir stor nok i Norge, sier Holtman.

Hver dag snakker vi med logistikkinnkjøpere og transportselskap som ønsker å kjøre mer miljøvennlig, samtidig som de vil senke drivstoffkostnadene sine.

LNG er naturgass som oftest pumpes opp fra havet. Den er basert på metan og er fossil, men har rundt 20 prosent lavere CO₂-utslipp enn diesel, samt at forbrenningsprosessen er vesentlig renere enn ved produksjon og bruk av ordinær diesel. LNG er et lett tilgjengelig drivstoff som lenge har blitt brukt innenfor marin trafikk. Gasum har allerede et LNG-anlegg i Risvika.

LBG som regel hentet ut fra nedbrytningsprosesser, f. eks fra deponi, landbruket, slam fra avløpsvannet vårt og fra matavfallet til husholdninger. Det meste kommer ut som metangass og det er denne som brukes.

– LBG regnes som et nullutslippsbrensel. Metangass er ikke perfekt i seg selv, men den vil uansett finnes i kretsløpet vårt så lenge matavfall og slam fra avløp fortsetter å eksistere, derfor er det viktig å nyttiggjøre denne ressurs, sier Holtman.

Fra bensinstasjon til energistasjon

COWI har i flere år jobbet med infrastrukturanlegg for selskaper knyttet til transportsektoren. De har blant annet jobbet med infrastrukturprosjekter for selskaper som Norgesbuss, Unibus og Nettbuss – både for ulike typer biodrivstoff og elektrolading, samt for Skyss i Bergen, hvor de har utredet tekniske og økonomiske konsekvenser av den nødvendige infrastruktur for ulike kombinasjoner av biodrivstoff og elektrisitet for busser.

De jobber i dag også med et prosjekt på Shetland hvor de transformerer fiskeslam til biogass og biodrivstoff. I tillegg kommer fyllestasjoner for gasser på AGA på Alnabru, samt rammeavtaler for nesten alle som driver bensinstasjonen. Og det skjer mye innenfor sistnevnte område, forteller Holtman.

– COWIs industrimiljø er størst i Norge innenfor tank- og bensinstasjoner. Men nå kalles det ikke bensinstasjon lenger – det kalles energistasjon. Når hurtiglading, hydrogen og LBG blir mer vanlig, stiller det også krav til ny ordlyd i bransjen. Hele markedet omstilles og både vi og kundene våre skal være i front.

Holtman og Gjøen tror vi kommer til å se en sterk utvikling – og utskiftning – av drivstofftyper i markedet i tiden fremover, både hydrogen, biodrivstoff og elektrifisering.

– Vi ser et paradigmeskifte i hele markedet der det blir stilt sterkere og sterkere krav til bærekraftig utvikling i alle ledd. Tilrettelegging av infrastruktur for grønnere drivstofftyper er en viktig del av denne omstillingen.

Rammeavtalen går gjennom 2019-2010.