Vegvesenet bruker 450 millioner på ITS

– Dette fagfeltet har det vært jobbet med lenge, men i de siste tre årene har fokuset økt voldsomt og da særlig innenfor samvirkende systemer. Samvirkende system omhandler at kjøretøy kan kommunisere med andre kjøretøy, med installasjoner langs vegen og med trafikkstyringssentraler for å nevne noe.

Avdelingsdirektør Anders Godal Holt i Transportteknologi seksjonen i Statens Vegvesen forteller at det skjer svært mye spennende innenfor området om dagen, men at det fortsatt handler om utprøving av samvirkende systemer. I perioden 2018-2029 kommer dette til å øke ytterligere. Derfor bruker vi nå til sammen 450 millioner kroner på 6 forskjellige pilotprosjekter.

Tester

– Ja, det er riktig at vi tester. Det gjør vi i seks forskjellige områder, og med ganske forskjellig fokus. Om vi ser på E 8 Borealis på strekningen Tromsø-Skibotn først, så er dette et prosjekt hvor vi samarbeider med finske samferdselsmyndigheter, og deres Aurora program. En hovedhensikt med disse testene er å se på mulighetene for å kunne gi trafikantene sømløs informasjon, og løsninger som fungerer, selv om man ferdes over landegrensene. Men det er mye utprøving og erfaringsinnhenting som skal til før vi kommer så langt, sier en realistisk avdelingsdirektør.

– Var det ikke også denne strekningen dere testet konvoier med trailere som skal kunne være ledet av det første kjøretøyet og nærmest fungere som tog på veg?

– Jo, det stemmer. Men selv om testene må sies å være vellykket, og vi selvsagt hadde med sjåfører i vogntogene om noe skulle skje, vil jeg vel si at det kommer til å ta en stund før vi kommer så langt at vi kan si at dette er realistisk. Til det er utfordringene i et land som Norge for store. Bare om man ser rent værmessig er det mange elementer som vi må forsøke å få kontroll over før vi kan si at førerløse konvoier kan komme på tale. Systemet er ikke modent nok pr i dag, slår han fast.

Flere områder

– Men det stopper ikke med dette?

– Nei, vi har som sagt flere testområder spredd ut over landet. Vi har for eksempel E 136 i Romsdal fra Åndalsnes til Dombås som blir et spennende prosjekt. Dessuten har vi E 39 mellom Stavanger og Bergen og E6 mellom Oslo og Svinesund. Vi tester samvirkende systemer, og kommer også til å involvere oss i løsninger i Oslo og Trondheim. Alt dette handler dypest sett om å skaffe fram best mulig informasjon til bilistene.

– Hvordan vil bilistene merke dette?

– Bilistene vil ikke merke dette veldig tydelig foreløpig. Det er mer snakk om å lage systemer som på sikt vil kunne komme bilistene, og samfunnet, til gode. Foreløpig er det altså snakk om å teste ut at disse systemene faktisk vil kunne fungere sammen, understreker han. Det handler altså mer om systemenes egnethet foreløpig.

– Hva vil skje videre?

– Som sagt legger vi nå opp til en grundig utprøving de nærmeste par årene. Pilotprosjektene skal foregå ut 2022, men allerede i 2020 tror jeg nok at vi har høstet såpass mange erfaringer at vi kan begynne å danne oss et bilde av hvilke fordeler systemene vil by på, og hva som er utfordringene i fremtiden. Hva som så skjer i 2022, vil komme an på de erfaringene som er høstet, og hvilke midler vi da vil komme til å ha til disposisjon, sier Godal Holt. Det som vi tester ut av samvirkende systemer vil kunne være et fundament for mer framtidige automatiserte transportløsninger.

Personvern

– Hva vil du si til dem som er opptatt av personvernet i fremtidens transportsektor?

– Jeg håper ikke spørsmålet et ment som «i motsetning til oss, for det ville være synd. Vi er nemlig svært opptatt av personvernet i dette, og har dette høyt på agendaen i vårt arbeide. Vi er tett på arbeidet som foregår innenfor EU på dette området.

– Vi har forresten 3 perspektiv eller hovedområder i prosjektene til 450 millioner kroner. Det første er gjennomføring av piloter, dvs uttesting av konsept og løsninger. Perspektivet her er å være dristig, det skal være rom for ikke alltid å lykkes – men da selvsagt uten å sette liv og helse i fare.

Den andre dimensjonen er håndtering og forvaltning av data. Hvilke data kreves, hvordan bør kvaliteten være, hvordan bør de lagres og formidles? En velfungerende dataplattform er en forutsetning får å få et samvirkende system til å fungere. Det tredje hovedområdet omhandler aktiv utvikling av regelverk slik at vi er offensive i forhold til å kunne ta i bruk teknologi som har stort potensiale i forhold til trafikksikkerhet, fremkommelighet/mobilitet og miljø/klima.

Det er stort fokus på bruk av samvirkende systemer internasjonalt. Statens Vegvesen har ambisjoner om å være langt fremme. Vi er tett på det som skjer internasjonalt, særlig det som foregår i Europa.