Publisert
01.June.2018
Vil el-veg fungere for tungtransport på norske veger?
Det haster med å finne gode løsninger for å redusere klimagassutslippene fra tungtransporten. Er elektrisk veg løsningen?
Nasjonal Transportplan 2018-2029 sier at godstransport på veg vil dobles i tiden fram til 2050. Det aktualiserer spørsmålet; hvordan kan vi redusere klimagassutslippene fra den tunge godstransporten?
Vi har kommet langt med elektrifisering av personbilparken i Norge. Med dagens teknologi kan vi også få gode elektriske løsninger for den lette godstransporten som ikke skal kjøre så langt. Men vi har fortsatt ikke noe godt svar på hvordan gods som er tungt og skal langt av sted, kan fraktes utslippsfritt. Kan elektrisk veg være en løsning?
Hvordan kan vi lade i fart?
Med elveg sikter vi til teknologier som gjør det mulig å tilføre strøm til kjøretøy mens de er i fart. Strømtilførselen kan ligge i vegbanen, over vegbanen eller på siden av vegbanen. Det pågår arbeid med alle disse tre løsningene på ulike steder i verden. Store, globale aktører er involvert. Bombardier og Alstom arbeider med løsninger i vegbanen, både med og uten fysisk kontakt. Siemens og Scania ser på løsninger med kjøreledning over vegbanen. Honda ser på løsninger for å tilføre strøm fra siden, i form av en arm som går ut til et rekkverk.
Vi har kommet langt med elektrifisering av personbilparken i Norge. Med dagens teknologi kan vi også få gode elektriske løsninger for den lette godstransporten som ikke skal kjøre så langt.
Elektrifisering av vegtransport er et felt preget av stor dynamikk og rask utvikling. Flere store bilprodusenter har vist fram tunge elektriske kjøretøy som de planlegger å bringe ut i markedet. Foreløpig er disse på konseptstadiet.
Svenskene først ute
I Sverige åpnet nylig «eRoad Arlanda», som er den første offentlige vegen i verden hvor elektriske biler blir ladet opp under kjøring av en skinne i vegbanen. Svenskene var også først ute med å sette opp kjøreledning på offentlig veg, og åpnet verdens første elektriske veg i 2016. Pilotaktiviteter er også i gang andre steder. På autobahn i Tyskland skal tre demonstrasjoner settes i gang til neste år. Angela Merkel og Stefan Löfven har undertegnet samarbeidsavtale om å utvikle og spre teknologi for elektriske vegløsninger for tungbiler.
Offentlige satsninger på elektrisk vegtransport er hovedsakelig motivert av et bærekraftperspektiv. I praksis betyr det at all vegtransport verden over må kunne benytte løsningen uten at det går ut over klima og miljø. Her er det flere viktige spørsmål vi foreløpig ikke har svar på: Er det bærekraftig om all tung vegtransport, og for så vidt all annen vegtransport, drives kun med batterier? Er det nok materialressurser til at all verdens vegtransport kan drives med batterier? Kan disse ressursene utvinnes på en måte som gjør at klima- og miljøregnskapet går opp? Kan de utvinnes raskt nok til at vi unngår farlige klimaendringer?
Er elveg lønnsomt i Norge?
Med elveg reduseres behovet for batterier. Det trengs imidlertid batterier der det ikke er utbygd el-infrastruktur og for å komme seg til og fra elvegen. Spørsmålet er dermed hvilke utslippsfrie alternativer som er mest hensiktsmessige.
I områder med høy trafikk kan elektrisk veg lønne seg, også sammenlignet med diesel. Men som enhver på vei hjem fra bilferie på kontinentet merker når han har passert Sinsenkrysset – vi har relativt liten trafikk i Norge. Spørsmålet er om det er nok til at det lønner seg å satse på elveg som klimaløsning i Norge. Og om det er bærekraftig som klimaløsning.
Elektrifisering av vegtransport er et felt preget av stor dynamikk og rask utvikling.
I forskningsprosjektet «Elektrisk infrastruktur for godstransport («ELinGO»)» arbeider en rekke aktører med å gi svar på hvor godt egnet elveg er for norske forhold: Statens vegvesen, Sintef, Infratek, NTNU, NHO Logistikk og Transport, Lyse, IRIS, UiS og Siemens, Volvo og Miles Ahead.
Rapporten vil foreligge til sluttkonferansen på Litteraturhuset 12. juni. Vi er bare i starten av en spennende utvikling.